Gå til hovedinnhold

Når makt blir misbrukt

Bare for å si det helt først. Det er galt å slå! Jeg mener det! Helt sant! Men likevel - hvis jeg en eller annen gang må velge mellom Aslak Nore og Simen Sætre - så velger jeg Aslak Nore. Uten tvil! For det er også galt å mobbe - og å være så misunnelig at man mister gangsynet teller vel ikke som brukbar unnskyldning?

Kjenner du ikke saken? Eller var du kanskje der selv? Jeg opplyser i sladderens og forferdelsens lys:

Aslak Nore ga i 2009 ut boka Ekstremistan. Morgenbladets journalist Simen Sætre skulle samtale med Nore om boka på litteraturhuset. Simen Sætre mobbet, trakasserte, æreskjelte Nore, som bare ville snakke om boka -men som ikke fikk lov til det av Sætre som midt i intervjuet ba publikum om å gå hjem. Han sa blant annet at språket var ekstemt dårlig, og at han mistet respekten for Aschehoug som seriøst forlag som ga ut denne boka.

Her er lenken til saken på dagbladet, her er det også lydklipp fra noe av kloakken Sætre tømte ut. Jeg syns Nore klarte seg fint. Han svarer rolig, prøver seg med lun humor (faktisk) og gir Sætre muligheten til å ta seg inn igjen. Det går ikke - Sætre hater Nore og det verken klarer han eller ser ut til å ønske å skjule. Etter en times mobbing og etter at Sætre avslutter med mer dritt som han ikke gir Nore tid til å svare på, så klasker (det står klasker i flere reportasjer om saken) Nore til Sætre.

Så viser det seg at Aslak Nore, i  følge Natt&Dag) i 2007 har påpekt at Simen Sætre i en bok han ga ut i 2007 hadde hentet mye stoff fra en annen forfatter. Dette kan du lese mer om her. Natt&Dag gir Simen Sætre ukas gift fordi de mener han oppførte seg skikkelig lavmål. Og det mener jeg også!

Det skal legges til at Aslak Nore og Simen Sætre en ukes tid etter holaien på Litteraturhuset skværet opp og var enige om at begge var gode forfattere og bla bla bla, men Simen Sætre sto jo frem som en håløs og hjelpeløs mobber, usikker og selvsentrert, og svært lite generøs. Når den som leder samtalen bruker sin makt til å mobbe og trakassere, da er det maktmisbruk, og det burde Simen Sætre vite og kjenne. Han burde ha sagt i fra seg oppdraget, han burde ha vært ærlig og fortalt at han rett og slett ikke kan fordra Aslak Nore som får så mye mer oppmerksomhet enn han selv får for sine bøker.
I klippet nedenfor som varer ca 10 minutter går det ikke lang tid før du får gode eksempler på Sætres mobbing.


Kommentarer

  1. Karinbpersen@yahoo.no21. oktober 2012 kl. 22:27

    Enig med deg, Solgunn! Dette er skikkelig "høyt henger de og sure er de" fra intervjueren. Fri og bevare meg for å råke ut for noe sånt.

    SvarSlett
  2. For en slitsom type. Det er jo forsåvidt greit å si det han sier innledningsvis om språk, media osv, ikke spesielt verre enn vi ofte selv gjør i innlegg. Men å kverne, å kverne, å kverne. Skjønner at det gikk på tålmodigheten løs.
    - fniste litt da Nore sa at det bare var i hans (Sætres) hode han selv var kjendis -)

    SvarSlett
  3. Hei Karin! Huff ja - hørtes mer ut som et forhør...

    Og hei Ingalill - Greit og greit fru Blom - altså, i en samtale om boka, der det er kommet masse folk for å høre om prosessen, bakgrunn for boka, skrivearbeid og reaksjoner i etterkant, så er det jo drøyt å være så bitter og sur. Det er ok med spørsmål som er utfordrende, men det er noe med den totalt manglende selvinnsikten til Sætre. Publikum ler av han - og det er jo ikke det han ønsker - det virker som om han ønsker å trø på Nore - og hvis det kommer av at Nore har påpekt svakheter eller tendenser til plagiat, så syns jeg det er drøyt.

    SvarSlett
  4. Du har rett i at han prøver alt han kan, og er patetisk utfordrende i tonen. Det er sikkert der det ligger, for jeg tviler på at jeg vil hadde noe problem med å se innledningen av det han sier som provoserende i skriftlig form.
    Det er bare den aggressive selvbevisste tonen som viser at dette langt ifra er noe vanlig intervju/kritikk.

    SvarSlett
  5. Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg nå, men dette er da en gammel sak som alle involverte var ferdig med for flere år siden? Å henge ut noen for noe dumt de gjorde for lenge siden er vel heller ikke særlig vennlig?

    SvarSlett
  6. Ingalill : Dessuten tenker jeg at hadde noe slikt kommet skriftlig, så ville den som fikk rettet kritikken mot seg fått tid til å samle seg, det er noe med å sitte foran et publikum og kanskje forvente en samtale om noe, og så bli verbalt overfalt.

    HildeSol : Så særlig vennlig av meg var det ikke, men jeg kan ikke se at jeg gjør noe galt i å trekke frem en sak som forundrer og sjokkerer meg. Det kan hende at "alle" kjente til denne saken, jeg gjorde ikke det. Har akkurat skrevet anmeldelse på En norsk spion og googlet Nore i forbindelse med det. Akkurat dette intervjuet sjokkerte meg, og jeg tenkte som jeg sa innledningvis at jeg kunne dele det i "sladderens og forferdelsens lys".

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam