Bare for å si det helt først. Det er galt å slå! Jeg mener det! Helt sant! Men likevel - hvis jeg en eller annen gang må velge mellom Aslak Nore og Simen Sætre - så velger jeg Aslak Nore. Uten tvil! For det er også galt å mobbe - og å være så misunnelig at man mister gangsynet teller vel ikke som brukbar unnskyldning?
Kjenner du ikke saken? Eller var du kanskje der selv? Jeg opplyser i sladderens og forferdelsens lys:
Aslak Nore ga i 2009 ut boka Ekstremistan. Morgenbladets journalist Simen Sætre skulle samtale med Nore om boka på litteraturhuset. Simen Sætre mobbet, trakasserte, æreskjelte Nore, som bare ville snakke om boka -men som ikke fikk lov til det av Sætre som midt i intervjuet ba publikum om å gå hjem. Han sa blant annet at språket var ekstemt dårlig, og at han mistet respekten for Aschehoug som seriøst forlag som ga ut denne boka.
Her er lenken til saken på dagbladet, her er det også lydklipp fra noe av kloakken Sætre tømte ut. Jeg syns Nore klarte seg fint. Han svarer rolig, prøver seg med lun humor (faktisk) og gir Sætre muligheten til å ta seg inn igjen. Det går ikke - Sætre hater Nore og det verken klarer han eller ser ut til å ønske å skjule. Etter en times mobbing og etter at Sætre avslutter med mer dritt som han ikke gir Nore tid til å svare på, så klasker (det står klasker i flere reportasjer om saken) Nore til Sætre.
Så viser det seg at Aslak Nore, i følge Natt&Dag) i 2007 har påpekt at Simen Sætre i en bok han ga ut i 2007 hadde hentet mye stoff fra en annen forfatter. Dette kan du lese mer om her. Natt&Dag gir Simen Sætre ukas gift fordi de mener han oppførte seg skikkelig lavmål. Og det mener jeg også!
Det skal legges til at Aslak Nore og Simen Sætre en ukes tid etter holaien på Litteraturhuset skværet opp og var enige om at begge var gode forfattere og bla bla bla, men Simen Sætre sto jo frem som en håløs og hjelpeløs mobber, usikker og selvsentrert, og svært lite generøs. Når den som leder samtalen bruker sin makt til å mobbe og trakassere, da er det maktmisbruk, og det burde Simen Sætre vite og kjenne. Han burde ha sagt i fra seg oppdraget, han burde ha vært ærlig og fortalt at han rett og slett ikke kan fordra Aslak Nore som får så mye mer oppmerksomhet enn han selv får for sine bøker.
I klippet nedenfor som varer ca 10 minutter går det ikke lang tid før du får gode eksempler på Sætres mobbing.
Kjenner du ikke saken? Eller var du kanskje der selv? Jeg opplyser i sladderens og forferdelsens lys:
Aslak Nore ga i 2009 ut boka Ekstremistan. Morgenbladets journalist Simen Sætre skulle samtale med Nore om boka på litteraturhuset. Simen Sætre mobbet, trakasserte, æreskjelte Nore, som bare ville snakke om boka -men som ikke fikk lov til det av Sætre som midt i intervjuet ba publikum om å gå hjem. Han sa blant annet at språket var ekstemt dårlig, og at han mistet respekten for Aschehoug som seriøst forlag som ga ut denne boka.
Her er lenken til saken på dagbladet, her er det også lydklipp fra noe av kloakken Sætre tømte ut. Jeg syns Nore klarte seg fint. Han svarer rolig, prøver seg med lun humor (faktisk) og gir Sætre muligheten til å ta seg inn igjen. Det går ikke - Sætre hater Nore og det verken klarer han eller ser ut til å ønske å skjule. Etter en times mobbing og etter at Sætre avslutter med mer dritt som han ikke gir Nore tid til å svare på, så klasker (det står klasker i flere reportasjer om saken) Nore til Sætre.
Så viser det seg at Aslak Nore, i følge Natt&Dag) i 2007 har påpekt at Simen Sætre i en bok han ga ut i 2007 hadde hentet mye stoff fra en annen forfatter. Dette kan du lese mer om her. Natt&Dag gir Simen Sætre ukas gift fordi de mener han oppførte seg skikkelig lavmål. Og det mener jeg også!
Det skal legges til at Aslak Nore og Simen Sætre en ukes tid etter holaien på Litteraturhuset skværet opp og var enige om at begge var gode forfattere og bla bla bla, men Simen Sætre sto jo frem som en håløs og hjelpeløs mobber, usikker og selvsentrert, og svært lite generøs. Når den som leder samtalen bruker sin makt til å mobbe og trakassere, da er det maktmisbruk, og det burde Simen Sætre vite og kjenne. Han burde ha sagt i fra seg oppdraget, han burde ha vært ærlig og fortalt at han rett og slett ikke kan fordra Aslak Nore som får så mye mer oppmerksomhet enn han selv får for sine bøker.
I klippet nedenfor som varer ca 10 minutter går det ikke lang tid før du får gode eksempler på Sætres mobbing.
Enig med deg, Solgunn! Dette er skikkelig "høyt henger de og sure er de" fra intervjueren. Fri og bevare meg for å råke ut for noe sånt.
SvarSlettFor en slitsom type. Det er jo forsåvidt greit å si det han sier innledningsvis om språk, media osv, ikke spesielt verre enn vi ofte selv gjør i innlegg. Men å kverne, å kverne, å kverne. Skjønner at det gikk på tålmodigheten løs.
SvarSlett- fniste litt da Nore sa at det bare var i hans (Sætres) hode han selv var kjendis -)
Hei Karin! Huff ja - hørtes mer ut som et forhør...
SvarSlettOg hei Ingalill - Greit og greit fru Blom - altså, i en samtale om boka, der det er kommet masse folk for å høre om prosessen, bakgrunn for boka, skrivearbeid og reaksjoner i etterkant, så er det jo drøyt å være så bitter og sur. Det er ok med spørsmål som er utfordrende, men det er noe med den totalt manglende selvinnsikten til Sætre. Publikum ler av han - og det er jo ikke det han ønsker - det virker som om han ønsker å trø på Nore - og hvis det kommer av at Nore har påpekt svakheter eller tendenser til plagiat, så syns jeg det er drøyt.
Du har rett i at han prøver alt han kan, og er patetisk utfordrende i tonen. Det er sikkert der det ligger, for jeg tviler på at jeg vil hadde noe problem med å se innledningen av det han sier som provoserende i skriftlig form.
SvarSlettDet er bare den aggressive selvbevisste tonen som viser at dette langt ifra er noe vanlig intervju/kritikk.
Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg nå, men dette er da en gammel sak som alle involverte var ferdig med for flere år siden? Å henge ut noen for noe dumt de gjorde for lenge siden er vel heller ikke særlig vennlig?
SvarSlettIngalill : Dessuten tenker jeg at hadde noe slikt kommet skriftlig, så ville den som fikk rettet kritikken mot seg fått tid til å samle seg, det er noe med å sitte foran et publikum og kanskje forvente en samtale om noe, og så bli verbalt overfalt.
SvarSlettHildeSol : Så særlig vennlig av meg var det ikke, men jeg kan ikke se at jeg gjør noe galt i å trekke frem en sak som forundrer og sjokkerer meg. Det kan hende at "alle" kjente til denne saken, jeg gjorde ikke det. Har akkurat skrevet anmeldelse på En norsk spion og googlet Nore i forbindelse med det. Akkurat dette intervjuet sjokkerte meg, og jeg tenkte som jeg sa innledningvis at jeg kunne dele det i "sladderens og forferdelsens lys".