Gå til hovedinnhold

Oppsamlingsheat - september 2012

skal jeg holde en liten varetelling, med noen små kommentarer om hva, hvem og hvorfor - og dette blir en langt blogginnlegg!




Honningkrukken : 7 timer - lest av Helge Winther-Larsen

Honningkrukken er første bok ut i Drum-serien til Gert Nygårdshaug. I denne boka blir vi kjent med Fredric Drum, og hans preferanser. Han er jo en spesiell mann, med underlige tilbøyeligheter. For det første har han en stein, en slags edelsten (det er jo flere måneder siden jeg hørte boka, jeg husker ikke -sorry) som han ser igjennom når han står ovenfor valg. Denne steinen skifter farge og gir Fredric Drum svarene han trenger. En synsk stein altså. For det andre, han er en vanndrikker. Han drikker glass etter glass etter glass med vann -og det poengteres. For det tredje - han elsker vin og denne boka handler for det meste om vin. For Fredric Drum har reist til St. Emilion i Frankrike for å kjøpe vin til den eksklusice restauranten han er medeier i. Men når han kommer til den lille franske landsbyen oppdager han at syv mennesker er forsvunnet, syv mennesker som har en eller annen befatning med vin - og selvfølgelig blir drummegutten (merkelig nok kaller han seg selv for drummegutten) engasjert, og snart er det Fredric Drum det jaktes på.

Jeg syns at Honningkrukken var ganske makaber - men ikke så makaber at jeg ikke hørte bok 2 som er Jegerdukken.



Jegerdukken er  7 timer lang og det er Helge Winther-Larsen som leser denne også.

Nå er drummegutten i Norge. Han blir invitert på vinsmaking på en øy i Oslofjorden. Han gleder seg, men turen blir ikke helt som planlagt. Fergen han reiser med blir kjørt på av en motorbåt og mannen som sto ved siden av Fredric Drum dør i sammenstøtet. Fredric finner en spesiell dukke i vannet. Han tar dukken med seg tilbake til restauranten sin, og det går ikke lang tid før dukken er borte! Så skal drummegutten reise sammen med en venn opp til en øde fjelldal i Nord-Østerdal for å fiske, og for å forske på to moselik som er gravd frem. Og der dukker den spesielle dukken opp - sånn helt tilfeldig?

Hva syns jeg om denne da? Oh - så kjedelig! Nei, og nei og nei! Hørte jeg den ut? Ja, og det var fordi jeg noen ganger er i manko på lydbøker - og da tar jeg det jeg har rett og slett. Men kanskje jeg kan si noe om hvorfor jeg syns den var kjedelig. Ja, det var jo det der med fiskinga og fluekastinga, det tok ALT for lang tid!

Helge Winter-Larsen leste veldig bra på begge lydbøkene!




Så kan vi gå over til en av mine absolutte favoritter, nemlig Kader Abdolah. Huset ved moskeen har jeg lest før. Det skjedde før bloggingen sin tid, og jeg husker jo nesten ikke bøker jeg ikke har blogget om. Altså, enda  en god grunn til å blogge, og en god grunn til å faktisk skrive litt om alt jeg leser og alt jeg hører på. Morten Røhrt leser veldig bra!

Huset ved moskeen handler om Ága Djáns familie og den posisjonen de har hatt som voktere og passere av byen Senedjáns moske. Romanen er evig aktuell, og tar opp spørsmål omkring ayatollahene og deres store makt. Et tema Abdolah også brukte mye tid på i sin siste bok; Kongen. Dette er en skjønnlitterær bok med alt det gir av mulighet for dikt og fri fantasi, men den er samtidig veldig lærerik! Jeg er glad jeg valgte å høre den igjen - angrer ikke et sekund!




Og så var det Henning Mankell igjen. 22 timer er denne lydboka. Hadde det ikke vært for at Kirsti Grundvig leser godt ville jeg aldri ha holdt ut - for denne boka var usigelig kjedelig i perioder.

Elna og Vivi blir brevvenner, så venninner og de reiser på sykkeltur sammen. Elna blir voldtatt av en soldat, hun våger ikke å fortelle noen om det, men snart vet alle at hun skal ha barn - voldtekten fikk følger.

Det er egentlig Elnas datter Eivor som denne romanen handler om, og derfor skjønner jeg ikke at boka heter Daisy Sisters. Eivor blir født, hun vokser opp, og hun vil ikke gjøre de samme feilene som sin mor. Men gjett hva? Yepp - og ja, og ingen støtte får hun. Det er virkelig de tapte muligheter bok. Hver gang Eivor får et tilbud, er på nippet til å hoppe ut i verden, skjer det noe med henne. Noe leseren/lytteren forstår ganske tidlig, men som Eivor stakkar ikke skjønner før hun sitter der med magen under haka - nok en gang!
Styr unna hvis du syns det er kjedelig med meningsløst snakk i time etter time! Oj, der var jeg kanskje litt over streken - men jeg kjedet meg en del, men likevel - ferdighørt - tralalala!


Og så - en bok helt på tampen; Jennifer Egan: Bølla på døra:




Jeg hadde planlagt å skrive anmeldelse på denne boka, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg leste den mens jeg var på reise - litt på fly, litt i buss og litt sånn innimellom.  Når bøker blir lest på den måten skjer den noen gang at leseopplevelsen ødelegges, og det var det som var resultatet med denne. Egentlig en kjempegod bok - jeg likte språket, jeg likte stemningen og referansene, men akk og ve -  gå heller på forlaget sine sider her for å finne anmeldelser.

Ja - da var septemberoppsummeringen gjort i midten av oktober, og kanskje kommer oktoberoppsummeringen allerede i november!

Kommentarer

  1. Først og fremst, jeg advarte i et langt og pekefingeraktig innlegg om Eivor og magen allerede i Januar, så ingen sympati fra meg der.
    (tenk at du leste den likevel, akkogve.)

    Bøker om en voksen mann som referer til seg selv som drummegutten kommer jeg aldri til å lese, og gjør jeg det likevel, skal dette faktum sensureres i en eventuell omtale.

    Eganboka derimot, den skal jeg lese, alt for 1001-kryss, og moskeen og huset ligger ved senga, langt nede i bunken - men man vet jo aldri.

    Jeg har fått mer og mer sans for Helge Winter Larsen, han er fantastisk god på danskekrimmen til Jussi. (selv om han ikke helt har taket på barnestemmer.)

    (du er så produktiv for tiden at jeg knapt rekker og følge med.)

    SvarSlett
  2. Jeg hadde jo ALDRI valgt Daisy Sisters hvis jeg visste at du hadde hevet pekefingeren. Så skam på meg som ikke følger med!

    SvarSlett
  3. At "drummegutt" drikker vann i et vindistrikt er vel litt humoristiskt ment av forfatteren antar jeg.
    Ellers enig med deg, elendig krim.
    Ser at det er noen som har gitt "Honningkrukken" terningkast 6 på bokelsker, så noen har nok likt den. "Bølle på døra" står på min ønskeliste, tenker jeg venter på at den kommer i pocket.

    SvarSlett
  4. Så forresten den afrikakommentaren, og jeg må holde meg til min opprinnelige reaksjon
    - priceless -)!

    Mankell: Tiltross for at du var blind for pekefingre (eller på ferie, host) er det likevel artig at du kom fram til akkurat det samme.
    Har jo hørt mye bra om han tidligere så hva som drev han her skal æsene vite. Å sette barn på ulidelige Eivor hver gang hun tenkte en selvstendig tanke????

    SvarSlett
  5. Det er forresten dette som kalles krysskommentering -)

    SvarSlett
  6. Aud-Helen : Det er mange som liker Drummegutten :-),

    Ingalill : Priceless dekker fint, og jeg skal ikke inn og kommentere den siste kommentaren derifra.

    Og ja- tenk at Mankell er så ond! Den stakkars Eivor som håper og kjemper og strever og så - smelt på tjukka! Gang på gang på gang! Og hun var jo så lettbefruktelig. Men at hun reiste på feire med voldteksmannen? Lattelig!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…