Gå til hovedinnhold

Meyer 2010 - 2012

Meyer februar 2010 - oktober 2012 

Jeg er så lei meg. Så fryktelig trist. Men sånn er det. Hadde man ikke blitt lei seg når de ble borte, hadde jo det også vært trist.



Kommentarer

  1. Uff... Det var jo altfor tidlig! Om det var ventet eller ikke; det er like trist uansett, og du har virkelig all min medfølelse.
    Sorg er kanskje prisen vi må betale for kjærlighet...

    SvarSlett
  2. Nei, nei.
    Også bare 2 år
    , det er jo ingenting.

    SvarSlett
  3. Huff da Solgunn. Det var trist. Tenker på deg.

    SvarSlett
  4. Dette var veldig trist, Solgunn. Det er alltid vondt å miste et dyr, jeg blir så fryktelig knyttet og glad i disse skjønne pelsdottene. Tenker på deg. Stor klem fra Silje og bokpusen Narnia (som mamman nå håper blir minst 100 år...).

    SvarSlett
  5. Ja, det er så trist. Meyer var min datter og kjæresten hennes sin hund, som vi hadde mye og som bodde hos oss i perioder. I høst ble han omplassert til Troms. Trist det også, men omplassering er jo greit. Men så kom ringte Torunn i går kveld og sa at Meyer var avlivet, han hadde slåss med en anna hund - eier hadde prøvd å skille, og Meyer hadde bitt den nye eieren. Og man kan ikke ha hunder som biter - sånn er det bare, og det er fryktelig trist, for han var sofahund og kosehund og vi var så glad i han.

    SvarSlett
  6. All mulig medfølelse fra min side! Kjempetrist når et familiemedlem blir borte.

    SvarSlett
  7. Er det ikke å regne med at man kan bli bitt når man prøver å skille 2 slossende hunder?

    SvarSlett
  8. Ja - det er det og derfor er det ekstra ekstra fælt og grusomt! Og jeg er fremdeles veldig lei meg.

    SvarSlett
  9. uff og uff...det er så trist å miste en hund. God klem til dere.

    Vi måtte ta bort vår hund i mars, han ble tre år, han beit en venninne av meg som var på besøk hos oss. Og det er så forferdelig trasig...

    Mange gode tanker til dere Solgunn :-)

    SvarSlett
  10. Så trist! Sønnen min har hund og jeg kjenner hvor glad vi er i han enda han langt i fra er noen kosehund. Tenker på deg!

    SvarSlett
  11. Ånei ånei!! Det er så trist, jeg vet akkurat hvordan du har det!

    SvarSlett
  12. Hei Vibeke, Bente og Drengern: Ja, dere vet jo alle hvor fælt det er - men heldigvis finnes det masse flotte hunder rundt oss, og i dag har vi vært på lang tur med tre av dem. Deilig! Nesten ingenting som slår en god søndagstur med lomman full av godbiter og hunder som får springe løs, men som likevel mest vil gå helt nært :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …