Meyer februar 2010 - oktober 2012
Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022 Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist. De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det bl...
Uff... Det var jo altfor tidlig! Om det var ventet eller ikke; det er like trist uansett, og du har virkelig all min medfølelse.
SvarSlettSorg er kanskje prisen vi må betale for kjærlighet...
Nei, nei.
SvarSlettOgså bare 2 år
, det er jo ingenting.
Huff da Solgunn. Det var trist. Tenker på deg.
SvarSlettDette var veldig trist, Solgunn. Det er alltid vondt å miste et dyr, jeg blir så fryktelig knyttet og glad i disse skjønne pelsdottene. Tenker på deg. Stor klem fra Silje og bokpusen Narnia (som mamman nå håper blir minst 100 år...).
SvarSlettJa, det er så trist. Meyer var min datter og kjæresten hennes sin hund, som vi hadde mye og som bodde hos oss i perioder. I høst ble han omplassert til Troms. Trist det også, men omplassering er jo greit. Men så kom ringte Torunn i går kveld og sa at Meyer var avlivet, han hadde slåss med en anna hund - eier hadde prøvd å skille, og Meyer hadde bitt den nye eieren. Og man kan ikke ha hunder som biter - sånn er det bare, og det er fryktelig trist, for han var sofahund og kosehund og vi var så glad i han.
SvarSlettAll mulig medfølelse fra min side! Kjempetrist når et familiemedlem blir borte.
SvarSlettEr det ikke å regne med at man kan bli bitt når man prøver å skille 2 slossende hunder?
SvarSlettJa - det er det og derfor er det ekstra ekstra fælt og grusomt! Og jeg er fremdeles veldig lei meg.
SvarSlettuff og uff...det er så trist å miste en hund. God klem til dere.
SvarSlettVi måtte ta bort vår hund i mars, han ble tre år, han beit en venninne av meg som var på besøk hos oss. Og det er så forferdelig trasig...
Mange gode tanker til dere Solgunn :-)
Så trist! Sønnen min har hund og jeg kjenner hvor glad vi er i han enda han langt i fra er noen kosehund. Tenker på deg!
SvarSlettÅnei ånei!! Det er så trist, jeg vet akkurat hvordan du har det!
SvarSlettHei Vibeke, Bente og Drengern: Ja, dere vet jo alle hvor fælt det er - men heldigvis finnes det masse flotte hunder rundt oss, og i dag har vi vært på lang tur med tre av dem. Deilig! Nesten ingenting som slår en god søndagstur med lomman full av godbiter og hunder som får springe løs, men som likevel mest vil gå helt nært :-)
SvarSlett