Gå til hovedinnhold

Meyer 2010 - 2012

Meyer februar 2010 - oktober 2012 

Jeg er så lei meg. Så fryktelig trist. Men sånn er det. Hadde man ikke blitt lei seg når de ble borte, hadde jo det også vært trist.



Kommentarer

  1. Uff... Det var jo altfor tidlig! Om det var ventet eller ikke; det er like trist uansett, og du har virkelig all min medfølelse.
    Sorg er kanskje prisen vi må betale for kjærlighet...

    SvarSlett
  2. Nei, nei.
    Også bare 2 år
    , det er jo ingenting.

    SvarSlett
  3. Huff da Solgunn. Det var trist. Tenker på deg.

    SvarSlett
  4. Dette var veldig trist, Solgunn. Det er alltid vondt å miste et dyr, jeg blir så fryktelig knyttet og glad i disse skjønne pelsdottene. Tenker på deg. Stor klem fra Silje og bokpusen Narnia (som mamman nå håper blir minst 100 år...).

    SvarSlett
  5. Ja, det er så trist. Meyer var min datter og kjæresten hennes sin hund, som vi hadde mye og som bodde hos oss i perioder. I høst ble han omplassert til Troms. Trist det også, men omplassering er jo greit. Men så kom ringte Torunn i går kveld og sa at Meyer var avlivet, han hadde slåss med en anna hund - eier hadde prøvd å skille, og Meyer hadde bitt den nye eieren. Og man kan ikke ha hunder som biter - sånn er det bare, og det er fryktelig trist, for han var sofahund og kosehund og vi var så glad i han.

    SvarSlett
  6. All mulig medfølelse fra min side! Kjempetrist når et familiemedlem blir borte.

    SvarSlett
  7. Er det ikke å regne med at man kan bli bitt når man prøver å skille 2 slossende hunder?

    SvarSlett
  8. Ja - det er det og derfor er det ekstra ekstra fælt og grusomt! Og jeg er fremdeles veldig lei meg.

    SvarSlett
  9. uff og uff...det er så trist å miste en hund. God klem til dere.

    Vi måtte ta bort vår hund i mars, han ble tre år, han beit en venninne av meg som var på besøk hos oss. Og det er så forferdelig trasig...

    Mange gode tanker til dere Solgunn :-)

    SvarSlett
  10. Så trist! Sønnen min har hund og jeg kjenner hvor glad vi er i han enda han langt i fra er noen kosehund. Tenker på deg!

    SvarSlett
  11. Ånei ånei!! Det er så trist, jeg vet akkurat hvordan du har det!

    SvarSlett
  12. Hei Vibeke, Bente og Drengern: Ja, dere vet jo alle hvor fælt det er - men heldigvis finnes det masse flotte hunder rundt oss, og i dag har vi vært på lang tur med tre av dem. Deilig! Nesten ingenting som slår en god søndagstur med lomman full av godbiter og hunder som får springe løs, men som likevel mest vil gå helt nært :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam