Meyer februar 2010 - oktober 2012
Operasjon Source 22. september 1943 klarte mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source. Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz? Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske. Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner
Uff... Det var jo altfor tidlig! Om det var ventet eller ikke; det er like trist uansett, og du har virkelig all min medfølelse.
SvarSlettSorg er kanskje prisen vi må betale for kjærlighet...
Nei, nei.
SvarSlettOgså bare 2 år
, det er jo ingenting.
Huff da Solgunn. Det var trist. Tenker på deg.
SvarSlettDette var veldig trist, Solgunn. Det er alltid vondt å miste et dyr, jeg blir så fryktelig knyttet og glad i disse skjønne pelsdottene. Tenker på deg. Stor klem fra Silje og bokpusen Narnia (som mamman nå håper blir minst 100 år...).
SvarSlettJa, det er så trist. Meyer var min datter og kjæresten hennes sin hund, som vi hadde mye og som bodde hos oss i perioder. I høst ble han omplassert til Troms. Trist det også, men omplassering er jo greit. Men så kom ringte Torunn i går kveld og sa at Meyer var avlivet, han hadde slåss med en anna hund - eier hadde prøvd å skille, og Meyer hadde bitt den nye eieren. Og man kan ikke ha hunder som biter - sånn er det bare, og det er fryktelig trist, for han var sofahund og kosehund og vi var så glad i han.
SvarSlettAll mulig medfølelse fra min side! Kjempetrist når et familiemedlem blir borte.
SvarSlettEr det ikke å regne med at man kan bli bitt når man prøver å skille 2 slossende hunder?
SvarSlettJa - det er det og derfor er det ekstra ekstra fælt og grusomt! Og jeg er fremdeles veldig lei meg.
SvarSlettuff og uff...det er så trist å miste en hund. God klem til dere.
SvarSlettVi måtte ta bort vår hund i mars, han ble tre år, han beit en venninne av meg som var på besøk hos oss. Og det er så forferdelig trasig...
Mange gode tanker til dere Solgunn :-)
Så trist! Sønnen min har hund og jeg kjenner hvor glad vi er i han enda han langt i fra er noen kosehund. Tenker på deg!
SvarSlettÅnei ånei!! Det er så trist, jeg vet akkurat hvordan du har det!
SvarSlettHei Vibeke, Bente og Drengern: Ja, dere vet jo alle hvor fælt det er - men heldigvis finnes det masse flotte hunder rundt oss, og i dag har vi vært på lang tur med tre av dem. Deilig! Nesten ingenting som slår en god søndagstur med lomman full av godbiter og hunder som får springe løs, men som likevel mest vil gå helt nært :-)
SvarSlett