Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Julebrevpikene : Silke forlag, 287 sider





Ærlighet med kjærlighet – en ekte finnmarksbok! - Publisert i Altaposten 11.oktober 2012

Det viktigste først: Jeg har aldri flirt så mye mens jeg har lest en bok før!

På det lille tettstedet Bjørkvik i nærheten av Lakselv bor Magnhild sammen med mann og to barn. Huset er stort sett rotete, mannen kjøper elendige julegaver og barna krangler, men sånn er livet. For noen. En dag sent i november får hun et typisk skrytejulebrev fra den snobbete lillesøsteren, adresse Holmenkollåsen, og Magnhild fyrer seg så kraftig opp at det tar fyr både her og der.

Magnhild og fire venninner har dannet en klubb av den mer uformelle sorten. De kaller seg for Frustrerte fruer. Disse frustrerte fruene bestemmer seg for å lage en motreaksjon. De er lei av skrytete og selvforherlige julebrev og bestemmer seg for å skrive ærlige julebrev. Lokalavisen tenner på ideen og publiserer julebrevene. Reaksjonene lar ikke vente på seg. Snart vet hele verden hvem julebrevpikene i Finnmark er. Journalister fra nær og fjern valfarter til Bjørkvik, og når det kommer japanske turister til campingplassen blir julebrevpikene gjenkjent.

Som du sikkert allerede har skjønt; jeg elsket denne boka. Den er SÅ Finnmark! Med kjærlighet og vidd og beundringsverdig mye lokalt materiale behendig tredd inn i fortellingen. Det er franskmenn på helleristningsfeltet i Hjemmeluft som klager over at det er snø på helleristningene. Familievernkontoret i Alta er bekymret for at familierelasjonene skal bli skadelidende med all denne ærligheten, og det er meditering i Repvåg, energiene skal balanseres før desember 2012. Til og med Egon Holstad har fått plass i boka. Da jeg leste Holstads julebrev til redaktøren i Nordlys lo jeg så høyt at jeg lurer på om det kanskje hørtes over hele Gakori.

De fem julebrevpikene er forskjellige, og det er Magnhild og hennes beste venninne gjennom alle år, forfatteren Helene det handler mest om. De andre frustrerte fruene er; Else, enken som selger melkekvota og drar på cruise, campingplassbestyreren Berit Anna og Trude, den unge læreren som er litt mer fisefin enn de andre.

En del av handlingen er forutsigbar – for eksempel hva som skjer når den fisefine søsteren med den perfekte familien kommer nordover. Men det gjør ikke romanen dårligere. Det gjør den bare veldig gjenkjennelig. Forfatteren sparker både innover, utover og bortover, men hun har gjort det med mye ærlighet og kjærlighet og derfor blir det virkelig god underholdning. Rett og slett en liten lykkepille av en bok!

Karin Bjørset Persen bor i Lakselv og i tilegg til å være forfatter jobber hun som lærer på videregående skole.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Den boken skal jeg legge meg på minnet. Hørtes veldig morsom ut...

    SvarSlett
  2. Solgunn!! Du må ikke skrive så bra omtaler om bøker jeg har liggende, dette MÅ jo bli neste bok ut for min del. Den bare ligger i hylla og venter på at jeg skal bli ferdig med Willam Wisting i Jørn Lier Horst sin nyeste krimbok :-)

    Takk for fin anmeldelese - slike omtaler gjør at jeg gleder meg til å lese boken :-)

    God helg!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for super omtale, Solgunn! Jeg er så lettet over at du likte den!
    Jeg håper bare Egon Holstad tar brevet med et smil - det bør han vel, jeg har på sett og vis gjort jobben for han :-)
    Ønsker deg en nydelig høsthelg i Alta.

    SvarSlett
  4. Leste en annen like entusiastisk omtale av denne for ei stund sida, så denne går nok rett inn på ønskelista! Takk for påminnelsen ;o)

    SvarSlett
  5. Syntes i utgangspunktet denne anti-julebrevideen hørtes kjedelig ut, men nå er jeg litt i tvil.

    Visste forresten ikke at det var ei Altabok, bare det gjør jo at jeg må revurdere.

    SvarSlett
  6. Fru Tunheim : Skriver du om den, må du ogå blogge om den :-) - venter spent!

    Groskro: Takk takk, og den var fryktelig morsom. Den kan hende det er fordi jeg kjenner meg sånn igjen i to av hovedpersonene, men jeg lo og lo og lo og noengang skrattet jeg godt!

    Karin: Syns boka var veldig fornøyelig! Så det var velfortjent - igjen! Egon Holstad kan vel ikke bli annet enn glad og fornøyd over å bli brukt i en bok?

    Berit: Værsågod :-)

    Ingalill : Den er ikke egentlig en Altabok - mer en finnmarksbok - og så er det litt altagreier innimellom - men det er jo bare fordi Alta er den fineste plassen i Finnmark! Men jeg har f.eks hørt Agnes i senga nå, og den var mye kjedeligere enn Julebrevpikene - så det er nok noe med hva man kjenner igjen. Litt overvektig dame på 40 som tasser rundt i Kari Traa ullklærne sine mens hun ser over sitt rotete hjem før hun sparker til butikken er bare SÅ gjenkjennelig.

    SvarSlett
  7. En fantastisk omtale! Jeg har denne boken liggende og nå blir det vanskelig å utsette den noe lenger. Selv om jeg må lese Maria Lang først fordi de bøkene må tilbake til biblioteket :-)

    SvarSlett
  8. Astridterese: Takk takk, blir spennende å se hva du synes.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…