Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Julebrevpikene : Silke forlag, 287 sider





Ærlighet med kjærlighet – en ekte finnmarksbok! - Publisert i Altaposten 11.oktober 2012

Det viktigste først: Jeg har aldri flirt så mye mens jeg har lest en bok før!

På det lille tettstedet Bjørkvik i nærheten av Lakselv bor Magnhild sammen med mann og to barn. Huset er stort sett rotete, mannen kjøper elendige julegaver og barna krangler, men sånn er livet. For noen. En dag sent i november får hun et typisk skrytejulebrev fra den snobbete lillesøsteren, adresse Holmenkollåsen, og Magnhild fyrer seg så kraftig opp at det tar fyr både her og der.

Magnhild og fire venninner har dannet en klubb av den mer uformelle sorten. De kaller seg for Frustrerte fruer. Disse frustrerte fruene bestemmer seg for å lage en motreaksjon. De er lei av skrytete og selvforherlige julebrev og bestemmer seg for å skrive ærlige julebrev. Lokalavisen tenner på ideen og publiserer julebrevene. Reaksjonene lar ikke vente på seg. Snart vet hele verden hvem julebrevpikene i Finnmark er. Journalister fra nær og fjern valfarter til Bjørkvik, og når det kommer japanske turister til campingplassen blir julebrevpikene gjenkjent.

Som du sikkert allerede har skjønt; jeg elsket denne boka. Den er SÅ Finnmark! Med kjærlighet og vidd og beundringsverdig mye lokalt materiale behendig tredd inn i fortellingen. Det er franskmenn på helleristningsfeltet i Hjemmeluft som klager over at det er snø på helleristningene. Familievernkontoret i Alta er bekymret for at familierelasjonene skal bli skadelidende med all denne ærligheten, og det er meditering i Repvåg, energiene skal balanseres før desember 2012. Til og med Egon Holstad har fått plass i boka. Da jeg leste Holstads julebrev til redaktøren i Nordlys lo jeg så høyt at jeg lurer på om det kanskje hørtes over hele Gakori.

De fem julebrevpikene er forskjellige, og det er Magnhild og hennes beste venninne gjennom alle år, forfatteren Helene det handler mest om. De andre frustrerte fruene er; Else, enken som selger melkekvota og drar på cruise, campingplassbestyreren Berit Anna og Trude, den unge læreren som er litt mer fisefin enn de andre.

En del av handlingen er forutsigbar – for eksempel hva som skjer når den fisefine søsteren med den perfekte familien kommer nordover. Men det gjør ikke romanen dårligere. Det gjør den bare veldig gjenkjennelig. Forfatteren sparker både innover, utover og bortover, men hun har gjort det med mye ærlighet og kjærlighet og derfor blir det virkelig god underholdning. Rett og slett en liten lykkepille av en bok!

Karin Bjørset Persen bor i Lakselv og i tilegg til å være forfatter jobber hun som lærer på videregående skole.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Den boken skal jeg legge meg på minnet. Hørtes veldig morsom ut...

    SvarSlett
  2. Solgunn!! Du må ikke skrive så bra omtaler om bøker jeg har liggende, dette MÅ jo bli neste bok ut for min del. Den bare ligger i hylla og venter på at jeg skal bli ferdig med Willam Wisting i Jørn Lier Horst sin nyeste krimbok :-)

    Takk for fin anmeldelese - slike omtaler gjør at jeg gleder meg til å lese boken :-)

    God helg!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for super omtale, Solgunn! Jeg er så lettet over at du likte den!
    Jeg håper bare Egon Holstad tar brevet med et smil - det bør han vel, jeg har på sett og vis gjort jobben for han :-)
    Ønsker deg en nydelig høsthelg i Alta.

    SvarSlett
  4. Leste en annen like entusiastisk omtale av denne for ei stund sida, så denne går nok rett inn på ønskelista! Takk for påminnelsen ;o)

    SvarSlett
  5. Syntes i utgangspunktet denne anti-julebrevideen hørtes kjedelig ut, men nå er jeg litt i tvil.

    Visste forresten ikke at det var ei Altabok, bare det gjør jo at jeg må revurdere.

    SvarSlett
  6. Fru Tunheim : Skriver du om den, må du ogå blogge om den :-) - venter spent!

    Groskro: Takk takk, og den var fryktelig morsom. Den kan hende det er fordi jeg kjenner meg sånn igjen i to av hovedpersonene, men jeg lo og lo og lo og noengang skrattet jeg godt!

    Karin: Syns boka var veldig fornøyelig! Så det var velfortjent - igjen! Egon Holstad kan vel ikke bli annet enn glad og fornøyd over å bli brukt i en bok?

    Berit: Værsågod :-)

    Ingalill : Den er ikke egentlig en Altabok - mer en finnmarksbok - og så er det litt altagreier innimellom - men det er jo bare fordi Alta er den fineste plassen i Finnmark! Men jeg har f.eks hørt Agnes i senga nå, og den var mye kjedeligere enn Julebrevpikene - så det er nok noe med hva man kjenner igjen. Litt overvektig dame på 40 som tasser rundt i Kari Traa ullklærne sine mens hun ser over sitt rotete hjem før hun sparker til butikken er bare SÅ gjenkjennelig.

    SvarSlett
  7. En fantastisk omtale! Jeg har denne boken liggende og nå blir det vanskelig å utsette den noe lenger. Selv om jeg må lese Maria Lang først fordi de bøkene må tilbake til biblioteket :-)

    SvarSlett
  8. Astridterese: Takk takk, blir spennende å se hva du synes.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam