Gå til hovedinnhold

Heidi Linde : Agnes i senga : Lydbok - 6 timer og 18 minutt



Denne romanen handler om 32 år gamle Agnes som syk av kjærlighetssorg flytter inn i en av farens leiligheter. Faren til Agnes er glad i damer, og han vet hvordan damer skal oppføre seg og hvordan damer skal se ut. Agnes husker hvordan hun ble skysset avgårde til venninner for mer eller mindre tvungen overnatting når faren skulle på date. Men nå er det Agnes det handler om. Agnes som har hatt en kjærest. Som hun var så fryktelig glad i. En kjærest hun likte, og selv om han bedro henne, så lukket hun øynene. For Agnes ville at det skulle være de to - sammen - for alltid. I et stort og fint hus og så skulle de kose seg - i tosomhet. Men nå ligger Agnes i en seng. I en leilighet hun verken eier eller leier og hun syns så synd i seg selv. Og hun gråter og hun tenker på hvor urettferdig livet er. Hun ser for seg begravelsen sin - at hun så meningsløst skal dø, av sorg kanskje?

Og så får vi tilbakeblikk på barndom, ungdom og hvordan hun ble kjærest med William. Og så kommer det oppskriftsmessig en ny mann inn i livet hennes, og det er jo jevnt småmorsomt, men ikke så mye mer enn det.


Det finnes dem som har kalt denne boka for det morsomtste de har lest på lenge. Dem om det. Jeg har nylig lest en mye morsommere bok, nemlig Julebrevpikene. Kanskje jeg kjente meg mer igjen i den boka. Det som i alle fall er sikkert er at jeg har problemer med å leve meg inn i en 32 år gammel sytete flyvertinnes hverdag.  En kvinne som typisk nok bruker handling av dyre kremer og solbriller som terapi.


Dette var min første møte med Tone Beate Mostraum som oppleser. Jeg likte henne godt, syns hun var veldig troverdig som sytete vestkantkvinne!

Kommentarer

  1. Si meg, skriver du omtaler om natta?
    Hmmm, til morsomste, og hmme til at det var julebrevpikene, har ikke du lest en annen som var ENDA morsommere i høst? Jeg bare spør.

    Ellers var det godt at jeg leste denne omtalen nå og fikk balansert forventningene mine. Agnes er neste bok ut, så snart jeg blir ferdig med The Monk (kan fort ta litt tid).

    SvarSlett
  2. Neida, kladdet den i går ettermiddag - og før jeg gikk og la meg kom jeg på at jeg jo kunne poste - sover om natta jeg :-), i hvert fall noen ganger.

    Vet godt hvilken bok du sikter til - men den var absurd, trist, veldig godt skrevet og morsom i flekkene! Nå gleder jeg meg vilt til Endre Lund Eriksens Den sommeren pappa ble homo - håper den kommer i postkassa snart!

    SvarSlett
  3. Litt morsomt å lese en litt dempet omtale om Agnes. Hun nådde ikke helt opp hos meg heller, men må innrømme at det er den morsomste, norske boka jeg har lest i år. Nå leser jeg mye engelsk da, så jeg har ikke hatt mye å velge blant i 2012. Jeg syns igrunnen det er vanskelig med humor i bokform. Det kommer sånn an på humøret mitt i leseøyeblikket.

    SvarSlett
  4. KindleJoy: Når det gjelder bøker og humor så må jeg kjenne meg igjen i situasjonene for å synes at det er morsomt - og derfor tror jeg at jeg bare var så måtelig begeistret for Agnes. Men det er klart, humør og form sånn generelt spiller jo inn, men er det superbra så funker det uansett, tenker jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.