Mettemor har en adventskalender på bloggen sin der man kan finne gull. Første verset i dette diktet hadde hun som 3. luke og jeg syns det er så fint at jeg vil dele det med alle som leser bloggen min.
Hvor hadde vi det fra?
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
Bildet har jeg tatt 5. desember 2010 ved grensen mellom Norge og Finland. Temperaturen var minus 28 og klokka ca 12.00.
Nydelig dikt! Iiiiskaldt, men nydelig bilde! :)
SvarSlettTakker! Tar æren for bildet :-)
SvarSlettTakk for omtale. Før tenkte jeg: så rart at naturen kan ha så mange farger å by på, stadig en ny nyanse og et nytt fargespill. Og tenkte videre: Som et maleri. Nå tenker jeg: Naturen har så mye fantastisk å vise fram at selv den mest fantastiske kunstner, eller mest fantasifulle kunstner, greier ikke å gjenskape magien. Ikke helt.
SvarSlettDet er ingen som klarer å gjenskape magien helt - det har du rett i Mettemor!
SvarSlett