Gå til hovedinnhold

Oppsamling - andre del

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring, Før snøen kommer av Britt Karin Larsen og Svart frost av Asbjørn Jaklin er anmelderbøker for Altaposten, så de er lest, men anmeldelsene kommer ikke før de er publisert i avisa!

Så har jeg lest en pussig og ganske fornøyelig liten bok som heter Gudfar. Forfatteren er danske Dy Plambeck (1980). Boka handler om Uffe, faren hans, moren hans og guddattera Petring.



Dy Plambeck: Gudfar, Piratforlaget, 142 sider, 2012

Det begynner ganske rått med Uffe, som i første del av boka er med i en ganske hardbarka motorsykkelgjeng, og det er piss og spy og nakne damer som kalles for felleshull og ja, du skjønner sikkert hvordan det utvikler seg. Uffe er likevel en ganske ok kar, selv om han omgir seg med menn som ikke tenker lengre enn lilletåa. I del to får vi moras historie. Hun giftet seg med sin første kjæreset, en tysk baker og under andre verdenskrig ble både hun og mannen straffet hard fordi a) han var tysk, b) de solgte bakervarer til tyske soldater. Hun ble traumatiskert og en del av spørsmålene fra første del blir besvart her. I del tre er vi hoppet 30 år frem i tid og det er ungdomsopprør i København. Jeg likte boka, den var full av trøkk, språket var godt, og historien var godt bygd opp! Leser gjerne noe av Dy Plambeck igjen.

Jeg har ikke sett noen andre bloggere som har nevnt denne boka.


Joseph Delaney : Den siste læring, vokterens kamp - lydbok, 11 timer

Fjerde bok i serien om syvende sønn av syvende sønn; Tom Ward. Nå sliter jeg med å følge med - det er ikke akkurat kjedelig, men det er forutsigbart og jeg har hørt det før. Jeg lurer på om jeg kanskje dropper de neste bøkene i denne serien...






Aravind Adiga : Hvit tiger, 265 sider.

Jeg liker bøker med handling fra India! Og denne var fin. En grunder som jobber i Bangalore forteller sin livshistorie. Om hvordan han kom seg vekk fra den forutbestemte jobben på et tehus og forandret seg til en sjåfør for en rik mann i Delhi. I Delhi bor den rike mannen i det nye distriktet Gurgaon. Der har jeg bodd på hotell i to netter, og jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsene av området. Historien gir et bra innblikk i korrupsjon og den enorme forskjellen mellem fattige og rike i dagens India.


Kommentarer

  1. Suser innom for å si Godt Nytt År til deg, herlige Solgunn!! Gleder meg til bokbloggertreff i 2013, regner med du kommer :-D

    SvarSlett
  2. Jeg leser Tjenestepiken som forsvant
    av Tarquin Hall og storkoser meg med den Indiske bakgrunnen. Tidligere leste jeg to bøker av av Anan Singh og Natalie Normann som riktignok har handling fra Norge men som har en indisk hovedperson. De var også meget fornøyelige :-)

    Jeg ønsker deg et Godt Nytt År og et Godt Nytt Leseår!

    SvarSlett
  3. Gro : Godt nytt år til deg også! Og selvfølgelig kommer jeg på bokbloggtreff, jeg gleder meg allerde!

    astridterese: Heisann og godt nytt år til deg også :-) Tjenestepiken som forvant er veldig "up to date" på det moderne India, og f.kes den nye motorveien mellom Delhi og Jaipur var jeg den eneste som visste noe om når vi var i Inida i oktober/november, alt fordi jeg hadde leste akkurat den boka. Så da kunne jeg imponere med lokalkunnskap og den kafeen som nevnes midveis - den var jeg innom :-)

    SvarSlett
  4. Interessant er det at alle Indiabøker jeg har prakket på min - frequently-india-reisende far, er det bare Hvit Tiger han virkelig har likt. Feks likte han hverken Balansegang eller Shantaram.
    Selvfølglig har jeg ikke selv lest Hvit Tiger. Typisk!
    , men jeg har den liggende, som egentlig kan sies om det meste.

    Godt Nyttår!!

    SvarSlett
  5. Ingalill : Godt nytt år til deg også! Sorry for sen tilbakemelding, men jeg har så vondt i en tann, bæser og syter her hjemme mens jeg spiser coctailer av smertestillende og håper på bedring (rotfylling er foretatt) - så vet du det!

    Tenk at den faren din ikke likte Balansekunst! Akkurat det skjønner jeg ikke er mulig. Hva er det å ikke like liksom......grumf....Altså, hvis det var 10 prikker skala så er Balansekunst på 10 og Hvit tiger på 6, etter min mening. Men indiabøker er fint, ofte!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…