Gå til hovedinnhold

Småsnakk

Det går i ett, travle dager og travle kvelder, men fra og med mandag 10. desember jobber jeg kun 50 % og da får jeg sikkert tid til å slappe litt av innimellom. Å jobbe 50 % er ikke noe jeg egentlig ønsker, men bibliotekarjobber vokser ikke på trær, i hvert fall ikke i Alta, så det er det jeg har å forholde meg til. Men jeg skal søke jobb sørpå - har hatt lyst til det lenge, og nå har jeg muligheten.

Jeg leser korrektur på masteroppgaven til min søster, og så leser jeg et manus til en skikkelig spennende fantasybok for ungdom. Og så leser jeg andre bøker. Selvfølgelig. Raushetens tid av Kathrine Aspaas koser jeg meg veldig med. Det er kveldslektyren min. Syngja av Lars Amund Vaage leser jeg litt innimellom (Ungdommens kritikerpris), og Svart frost av Asbjørn Jaklin leser jeg som anmelderbok. Jeg har akkurat levert inn anmeldelser på Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen og Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring og jeg har sikkert tyve anmelderbøker jeg har så LYST til å lese, men det er jo verken tid eller mulighet til å få tyve anmeldelser i avisa i løpet av noen uker, og dere vet jo hvordan det er: Det kommer jo (heldigvis) stadig nye bøker. Men hvis jeg skal prøve meg på en prioriteringsliste over bøker jeg skal anmelde i avisa så blir det slik:

Vindens navn av Pathrick Rothfuss
Den tomme stolen av J.K. Rowling
Før snøen kommer av Britt Karin Larsen
Kraften av en av Bryce Courtenay
Stormen av Frode Granhus

Dette er en plan - jeg vet det endrer seg, men planer og lister er en god ting, i hvert fall i bokbloggmiljøet, ikke sant?

I går var jeg forresten midtsidepike i Altaposten. Bloggen min var tema og jeg poserte stolt mellom hyllene på biblioteket!



Jeg anbefalte fem bøker :

Balansekunst av Rohinton Mistry
Brente skygger av Kamila Shamsie
Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen
Haren med øyne av rav av Edmund de Waal
Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbaugh



Kommentarer

  1. Jeg kom for å lese Ragdeomtale, og oppdaget til min forskrekkelse at det var ei hel side med bloggposter jeg ikke har fått med meg.
    (pinup solgunn -)

    - også smilte jeg litt for meg selv for du kommenterte at jeg vet hva du liker - men det viser seg å være blank løgn, for den eneste boka jeg har lest av de du anbefaler er blomsterspråket - og den likte jeg ikke.

    Tenk på alt du får tid til å lese med 50%. Tror jeg må avsette en ekstra time midt på natta for å få tid til å rekke overalt. Kommer det valper snart??

    Spent på Syngja!

    SvarSlett
  2. Blank løgn du - neida :-)

    Jeg kan ta halvparten av din jobb, ånn at du får tid til å lese og skrive egne bloggposter tenkte jeg på. Har abstineneser og tenker med gru på at du kan ha overlest og overbelastet bloggmusklene dine slik at du nå er utbrent og nærmer deg datamaskinen med en lett kvame - si at det ikke er sant!!!

    Og valpene, ja, det er veldig trist, men det var sånn at det ble en valp. Kyra fødte den når vi var i India, den var død, og hun fikk ha den inne hos seg i en dag. Så kom en snill nabo og fjernet valpen mens en annen snill nabo tok Kyra med seg på en liten spasertur. Hun lette etter valpen noen timer, men så var det over. Men det hadde vært ganske trist å se henne ligge med den døde valpen i munnen og hun bar på den i ett døgn.

    SvarSlett
  3. Synd med lille-kvalp.

    Så spennande med nyorientering med jobbsøking og tankar om flytting. Så mange moglegheiter! Slik for å løfte det heile inn i positive vendingar. Eg trur nok ganske visst at Solgunn snart arbeider akkurat så mykje ho vil igjen. :-D

    SvarSlett
  4. Positive vendinger er alltid det beste. Da sover man så mye bedre og slipper å være sur og sint og lei seg og skuffet eller hva man nå kan finne på å være. Ting ordner seg alltid, og i dag har jeg fått to henvendelser fra bibliotek "sørpå" - ett konkret jobbtilbud og en mail om en jobb som snart lyses ut. Det er helt fantastisk og jeg føler meg superheldig!

    SvarSlett
  5. Jeg tar det i etapper og overlever nok, selv om det ikke blir så mye egenproduksjon.

    Neiiiii - til valpehistorien. Det var for jævlig. Men godt at hun kom raskt over det. Sørpå sier du? Hva skal du gjøre med hunder og mann da? Og du mener vel egentlig østpå?
    Østlig nok til bookcrossing og greier?

    SvarSlett
  6. Ingalill: Sørpå er sør for Trondheim! for oss nordfra. Men bookcrossing og greier virker fristende! Mannen og hundene kan komme etter! Blir det Oslo kan jeg forresten godt tenke meg å bo alene litt :-) Syns det virker direkte fristende med hybeltilværelse og ingen hunder som maser om tur støtt og stadig.

    SvarSlett
  7. Hei Solgunn! Nå har jeg lest gjennom de siste 10 bloggpostene dine omtrent - har blitt lite bloggliv for meg i det siste, men fint å være her hos deg da.
    Jeg skulle kommentere noe du skrev, men nå har jeg glemt det, sikkert fordi jeg er så trøtt - så da får det bli en annen gang, og så er dette bare en kveldshilsen. Natta!

    SvarSlett
  8. Så hyggelig med en kveldshilsen :-) Kanskje du skulle kommentere at jeg har fridd til deg angående de nordisk råds litteraturpris? F.eks?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…