Gå til hovedinnhold

Deborah Harkness : Nattens skygge : Pax forlag, 661 sider






Stor nedtur

Jeg leste første boka i denne planlagte trilogien og jeg elsket den! Her er anmeldelsen. Pax forlag sine hjemmesider har hatt besøk av meg en gang i uka det siste halve året, jeg har lett etter utgivelsesdato på oppfølgeren.

Men så en dag var ventetiden over og boka var kommet i hus, til og med med en blurb fra meg på omslaget. Men, dette må jo være beviset på at blurber er hyggelig, men ingen kan noensinne ta fra meg min integritet (ingen har prøvd heller!!!), og jeg må erklære at jeg er skuffet over bok 2.

Diana og Matthew reiser tilbake i tid til Oxford 1590. Diana må finne noen som kan lære henne å bruke de magiske kreftene sine og Matthew blir jo med. Men så kommer de altså rett inn i den perioden da heksebrenningen og hekseprosessene pågår som verst i Europa og jamen meg forandrer ikke Matthew seg også

De tidsreisende omgås for det meste mennesker som vi kjenner fra historiebøkene og de blander seg inn i historiske hendelser og endrer nåtiden.

Jeg kjedet meg så gruelig! De første 250 sidene var så kjedelig at jeg tenkte jeg skulle fått betalt for det her. Men så tok det seg litt opp, og jeg klarte  fullføre med verdighet. Skulle jeg ha trillet terning må det ha blitt en 3er, ikke mer og ikke mindre, men likevel ser jeg frem til bok 3. Ikke med like stor glede og spenning som jeg ventet på bok 2 med - men dog. Jeg er fremdeles i folden!

Kommentarer

  1. Å så synd... Jeg har også gledet meg veldig til denne og har den nå liggende på vent til romjulskos. Håper likevel jeg ikke blir så skuffet som deg da..Elsket nr 1 jeg også.:)

    SvarSlett
  2. Æsj, så synd. Hadde også sett frem til denne, men den rykker ikke frem i lesekøen for å si det sånn.

    SvarSlett
  3. Ja - det var synd. En kollega av meg som også likte første bok veldig godt sluttet å lese midt i boka. Den er tam på en måte. Ganske uten glød.

    SvarSlett
  4. Noen ganger det det greit å få slike forhåndsomtaler som skrur forventningene ned. Jeg er ferdig med boka og likte . Det kommer vel en omtale i morra, skal starte å skrive den nå.
    Takk.:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…