Gå til hovedinnhold

Oppsamling - første del

Jeg har som vanlig lest! Men jeg nesten ikke skrevet noe de siste ukene, og derfor blir det bare noen enkle observasjoner om disse bøkene. Alle som føler seg lurt eller skuffet over å ikke finne fyldige anmeldelser eller grundige diskusjoner eller referat over bøker oppfordres til å ta et nytt søk på google!

Michel Houellebecq: Lanzarote - Cappelen Damm, 74 sider - 2010

Mitt første møte med denne franske forfatteren har nok ikke satt noen varige spor. Det handler om en livstrett mann som reiser til Lanzarote på ferie. Der treffer han to tyske lesber (ikke helt konsekvent lesbiske skal det vise seg) og en sliten belgisk politimann. Det blir sex og tilnærming til diverse sekter. Greit nok - men ikke noe mer.

Andre bloggere som har skrevet om boka er:

Janicke i bloggen; jeg leser








Trude Marstein : Hjem til meg, Gyldendal, 384 sider, 2012
(Nominert til Ungdommens kritikerpris 2012/2013)

Mitt første møte men denne forfatteren også, og denne boka likte jeg godt, men jeg syns den ble for lang. Det handler om Ove, en lege vi følger fra han er ung turnuslege og til han er pensjonist. Ove elsker spenningen med å ha en forhold på siden av sitt faste forhold, og han elsker kvinner og han elsker å fortelle kvinnene at han elsker dem. Litt karikert blir det, og det er veldig tydelige kvinneportretter. Den sterke Wenche som han gifter seg med, men som klarer seg utmerket uten den travle Ove, blir en stor kontrast til den rekken av mer eller mindre sjuskete kvinner han tyr til. Og så sa jeg at den ble for lang - og det gjentar jeg! Her kunne det godt ha vært 150 sider mindre!

Andre bloggere som har skrevet om boka er:

Janicke i bloggen : jeg leser
Merete Røsvik Granlund : meldingar til massene
Bokverket
                                                      Anita i Artemisas verden


Lene Kaaberbøl : Villheks, Viridians blod, 163 sider, 2012

Bok to i Villheksserien der vi følger den unge villheksa Clara. I bok to er villheksen Shanaia fanget av den onde Kimæra, og det er bare Clara som kan befri henne.

Tja, denne var jeg ikke fullt så begeistra for som jeg var for bok 1, Ildprøven. Bok tre er på tur i trykk nå, og bekrefter at Lene Kaaberbøl er en meget produktiv forfatter.

Hylleboka har skrevet om Viridians blod.









Per Petterson : Jeg nekter, Oktober forlag - 2012
(nominert til ungdommens kritikerpris 2012/2013)

Per Petterson har fått helt eksepsjonelt mange gode tilbakemeldinger og anmeldelser for denne siste boka. Dette er en av de bøkene jeg diskuterer med min kritikerklasse, så jeg kan heller skrive om boka når vinneren er kåret og alle diskusjonene er ferdige.





Kommentarer

  1. Jeg trodde en stund at jeg skulle være den første til å lese (skrive) Marsteins, men plutselig er alle andre ferdige både med lesing og blogging og jeg har ikke engang begynt.

    I 2013 må jeg virkelig ta meg sammen! Kan du forresten ikke skynde deg å lese Anne Enrighths Forgotten Waltz - den handler også om utroskap og såvidt jeg husker syntes jeg den var fantastisk da jeg skrev om den ifjor - men hvis du sammenlikner og sier den er 300% bedre enn Marsteins - kan jeg gjemme Trude til 2014.
    (det sier jeg fordi jeg fremdeles sliter meg å komme over kåte heidi fra Marsteins forrige bok.)

    Det skrev jeg forresten bare for å tukle med googlestatistikken din - du aner ikke hvor mange besøkende jeg får på jakt etter kåte heidi.

    SvarSlett
  2. - correction
    Jeg skrev slettes ikke om Enright ifjor, LESTE DEN IFJOR, skulle det står. Desperasjonen brer om seg nå som jeg også har begynt å lyve på meg bloggposter.

    En gang til: Enright er GOD.

    SvarSlett
  3. Hmm, ja kåte Heidi har jeg ikke lest om, men hjelper det på googlestatestikken hører jeg gjerne mer om henne!
    Ja, du har rett, du har slettes ikke skrevet om den! Og dermed risikerer man å gå glipp av godbiter, det går jo rett og slett ikke, så jeg er enig med deg : SJÆRP DÆ!

    Skal med en gang sjekke ut om Enright finnes på et bibliotek nær meg :-)

    SvarSlett
  4. Kjedelig at du ikke likte Lanzarote, for den har jeg også liggende på vent, etter et salg en gang. Mest fordi jeg leste en bra omtale i avisa og liker å lese fra Kanariøyene-- Men det kan jo hende jeg finner noe bra med den.;)

    SvarSlett
  5. Anita: Joda, jeg likte Lanzarote, men ikke SÅ godt :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…