Gå til hovedinnhold

Tom Kristensen : Korsbæreren : Aschehoug, 432 sider




Thriller fra finansmiljøet - Publisert i Altaposten 1. desember

Forretningsmannen David Nomura bor i San Francisco der han har bygd opp et vellykket hedgefond. Firmaet hans håver inn penger og han er fornøyd. Helt til alt plutselig rakner. Den japanske mafiaen, yakuza, dukker opp og forlanger 40 millioner dollar utbetalt i løpet av tre uker. David har ikke mulighet til å betale en slik sum med en så kort tidsfrist, og han vet at livet hans er i fare.

David har tidligere vært banksjef i Forretningsbanken i Oslo og han kjenner godt kvinnen som overtok jobben etter ham; Elvira Elton Eikenes. De hadde et forhold, enkelte mente at hun lå seg til jobben som toppsjef etter ham og de skiltes som uvenner. Nå er David desperat. Han vet at den eneste muligheten han har for å skaffe 40 millioner dollar på tre uker er et lån fra Forretningsbanken, og for å få det lånet må han overbevise Elvira om at han har et bra prosjekt, og at Forretningsbanken vil få pengene tilbake.

Elvira er skilt, og hun har en liten sønn hun er veldig glad i. Når David kommer til Oslo kommer han ikke alene. Han har yakuzaen i hælene og de tar ikke hensyn til verken kvinner eller barn.

Parallelt med Davids historie får vi historien til mannen som forfølger ham. Det gir et lite hyggelig innblikk i japansk mafia, straffemetoder og tenkemåter, og gjør at uhyggen ikke akkurat blir mindre.

Som alltid i Kristensens romaner er det korte kapitler, noe som, hvis boka er godt skrevet, fører til en fortettet stemning med et høyt tempo.

Når Elvira og sønnen blir en del en dramaet blir boka nesten ulidelig spennende. Forfatteren er flink med frempek. Det fører til at uhyggen blir enda større. Bare vissheten om at Elviras klaustrofobi ikke er nevnt uten grunn gjorde meg urolig. For Kristensen er en for god forfatter til å komme med slike opplysning tidlig i romanen hvis det ikke skal brukes senere.

Romanen startet med snakk om hedgefond og andre økonomiske transaksjoner og det ville vært lett for meg å legge bort boka. Dette er ikke tema som vanligvis pirrer eller tiltrekker seg min oppmerksomhet. Men jeg vet at Tom Kristensen skriver bra, jeg har lest alle hans tidligere utgivelser, og likt dem alle. Og han skuffet ikke denne gangen heller. Dette er etter min mening den beste thrilleren Tom Kristensen har skrevet, og det sier ikke lite!

Anbefales!

Terningkast 5

Etiketter:

Kommentarer

  1. Marianne1. desember 2012 kl. 17:49

    HØrte nettopp Korsbæreren ferdig på lydbok. Kan ikke være mer enig! Ulidelig spennende! Det var den første boka mi av Kristensen. Jeg har allerede gått igang med "En Kule" - første boka hans. Jeg har funnet meg en ny norsk thriller-favoritt! :)

    SvarSlett
  2. Bokelskerinnen1. desember 2012 kl. 23:06

    Den beste han har skrevet? Nå fikk jeg utrolig lyst til å lese den. Den siste jeg leste av ham var Profitøren, og den likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  3. Solgunn2. desember 2012 kl. 19:31

    KindleJoy: Har vært og lest anmeldelsen din nå, og vi har jo hatt helt likens lese/lytteopplevelse!

    Bokelskerinnen: Ja - den beste, det var ulidelig spennende syns jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer