Gå til hovedinnhold

Tom Kristensen : Korsbæreren : Aschehoug, 432 sider




Thriller fra finansmiljøet - Publisert i Altaposten 1. desember

Forretningsmannen David Nomura bor i San Francisco der han har bygd opp et vellykket hedgefond. Firmaet hans håver inn penger og han er fornøyd. Helt til alt plutselig rakner. Den japanske mafiaen, yakuza, dukker opp og forlanger 40 millioner dollar utbetalt i løpet av tre uker. David har ikke mulighet til å betale en slik sum med en så kort tidsfrist, og han vet at livet hans er i fare.

David har tidligere vært banksjef i Forretningsbanken i Oslo og han kjenner godt kvinnen som overtok jobben etter ham; Elvira Elton Eikenes. De hadde et forhold, enkelte mente at hun lå seg til jobben som toppsjef etter ham og de skiltes som uvenner. Nå er David desperat. Han vet at den eneste muligheten han har for å skaffe 40 millioner dollar på tre uker er et lån fra Forretningsbanken, og for å få det lånet må han overbevise Elvira om at han har et bra prosjekt, og at Forretningsbanken vil få pengene tilbake.

Elvira er skilt, og hun har en liten sønn hun er veldig glad i. Når David kommer til Oslo kommer han ikke alene. Han har yakuzaen i hælene og de tar ikke hensyn til verken kvinner eller barn.

Parallelt med Davids historie får vi historien til mannen som forfølger ham. Det gir et lite hyggelig innblikk i japansk mafia, straffemetoder og tenkemåter, og gjør at uhyggen ikke akkurat blir mindre.

Som alltid i Kristensens romaner er det korte kapitler, noe som, hvis boka er godt skrevet, fører til en fortettet stemning med et høyt tempo.

Når Elvira og sønnen blir en del en dramaet blir boka nesten ulidelig spennende. Forfatteren er flink med frempek. Det fører til at uhyggen blir enda større. Bare vissheten om at Elviras klaustrofobi ikke er nevnt uten grunn gjorde meg urolig. For Kristensen er en for god forfatter til å komme med slike opplysning tidlig i romanen hvis det ikke skal brukes senere.

Romanen startet med snakk om hedgefond og andre økonomiske transaksjoner og det ville vært lett for meg å legge bort boka. Dette er ikke tema som vanligvis pirrer eller tiltrekker seg min oppmerksomhet. Men jeg vet at Tom Kristensen skriver bra, jeg har lest alle hans tidligere utgivelser, og likt dem alle. Og han skuffet ikke denne gangen heller. Dette er etter min mening den beste thrilleren Tom Kristensen har skrevet, og det sier ikke lite!

Anbefales!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. HØrte nettopp Korsbæreren ferdig på lydbok. Kan ikke være mer enig! Ulidelig spennende! Det var den første boka mi av Kristensen. Jeg har allerede gått igang med "En Kule" - første boka hans. Jeg har funnet meg en ny norsk thriller-favoritt! :)

    SvarSlett
  2. Den beste han har skrevet? Nå fikk jeg utrolig lyst til å lese den. Den siste jeg leste av ham var Profitøren, og den likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  3. KindleJoy: Har vært og lest anmeldelsen din nå, og vi har jo hatt helt likens lese/lytteopplevelse!

    Bokelskerinnen: Ja - den beste, det var ulidelig spennende syns jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam