Gå til hovedinnhold

Tom Kristensen : Korsbæreren : Aschehoug, 432 sider




Thriller fra finansmiljøet - Publisert i Altaposten 1. desember

Forretningsmannen David Nomura bor i San Francisco der han har bygd opp et vellykket hedgefond. Firmaet hans håver inn penger og han er fornøyd. Helt til alt plutselig rakner. Den japanske mafiaen, yakuza, dukker opp og forlanger 40 millioner dollar utbetalt i løpet av tre uker. David har ikke mulighet til å betale en slik sum med en så kort tidsfrist, og han vet at livet hans er i fare.

David har tidligere vært banksjef i Forretningsbanken i Oslo og han kjenner godt kvinnen som overtok jobben etter ham; Elvira Elton Eikenes. De hadde et forhold, enkelte mente at hun lå seg til jobben som toppsjef etter ham og de skiltes som uvenner. Nå er David desperat. Han vet at den eneste muligheten han har for å skaffe 40 millioner dollar på tre uker er et lån fra Forretningsbanken, og for å få det lånet må han overbevise Elvira om at han har et bra prosjekt, og at Forretningsbanken vil få pengene tilbake.

Elvira er skilt, og hun har en liten sønn hun er veldig glad i. Når David kommer til Oslo kommer han ikke alene. Han har yakuzaen i hælene og de tar ikke hensyn til verken kvinner eller barn.

Parallelt med Davids historie får vi historien til mannen som forfølger ham. Det gir et lite hyggelig innblikk i japansk mafia, straffemetoder og tenkemåter, og gjør at uhyggen ikke akkurat blir mindre.

Som alltid i Kristensens romaner er det korte kapitler, noe som, hvis boka er godt skrevet, fører til en fortettet stemning med et høyt tempo.

Når Elvira og sønnen blir en del en dramaet blir boka nesten ulidelig spennende. Forfatteren er flink med frempek. Det fører til at uhyggen blir enda større. Bare vissheten om at Elviras klaustrofobi ikke er nevnt uten grunn gjorde meg urolig. For Kristensen er en for god forfatter til å komme med slike opplysning tidlig i romanen hvis det ikke skal brukes senere.

Romanen startet med snakk om hedgefond og andre økonomiske transaksjoner og det ville vært lett for meg å legge bort boka. Dette er ikke tema som vanligvis pirrer eller tiltrekker seg min oppmerksomhet. Men jeg vet at Tom Kristensen skriver bra, jeg har lest alle hans tidligere utgivelser, og likt dem alle. Og han skuffet ikke denne gangen heller. Dette er etter min mening den beste thrilleren Tom Kristensen har skrevet, og det sier ikke lite!

Anbefales!

Terningkast 5

Etiketter:

Kommentarer

  1. Marianne1. desember 2012 kl. 17:49

    HØrte nettopp Korsbæreren ferdig på lydbok. Kan ikke være mer enig! Ulidelig spennende! Det var den første boka mi av Kristensen. Jeg har allerede gått igang med "En Kule" - første boka hans. Jeg har funnet meg en ny norsk thriller-favoritt! :)

    SvarSlett
  2. Bokelskerinnen1. desember 2012 kl. 23:06

    Den beste han har skrevet? Nå fikk jeg utrolig lyst til å lese den. Den siste jeg leste av ham var Profitøren, og den likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  3. Solgunn2. desember 2012 kl. 19:31

    KindleJoy: Har vært og lest anmeldelsen din nå, og vi har jo hatt helt likens lese/lytteopplevelse!

    Bokelskerinnen: Ja - den beste, det var ulidelig spennende syns jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner
Legg inn en kommentar
Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på
1 kommentar
Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.
Legg inn en kommentar
Les mer