Gå til hovedinnhold

Oppsamling - andre del

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring, Før snøen kommer av Britt Karin Larsen og Svart frost av Asbjørn Jaklin er anmelderbøker for Altaposten, så de er lest, men anmeldelsene kommer ikke før de er publisert i avisa!

Så har jeg lest en pussig og ganske fornøyelig liten bok som heter Gudfar. Forfatteren er danske Dy Plambeck (1980). Boka handler om Uffe, faren hans, moren hans og guddattera Petring.



Dy Plambeck: Gudfar, Piratforlaget, 142 sider, 2012

Det begynner ganske rått med Uffe, som i første del av boka er med i en ganske hardbarka motorsykkelgjeng, og det er piss og spy og nakne damer som kalles for felleshull og ja, du skjønner sikkert hvordan det utvikler seg. Uffe er likevel en ganske ok kar, selv om han omgir seg med menn som ikke tenker lengre enn lilletåa. I del to får vi moras historie. Hun giftet seg med sin første kjæreset, en tysk baker og under andre verdenskrig ble både hun og mannen straffet hard fordi a) han var tysk, b) de solgte bakervarer til tyske soldater. Hun ble traumatiskert og en del av spørsmålene fra første del blir besvart her. I del tre er vi hoppet 30 år frem i tid og det er ungdomsopprør i København. Jeg likte boka, den var full av trøkk, språket var godt, og historien var godt bygd opp! Leser gjerne noe av Dy Plambeck igjen.

Jeg har ikke sett noen andre bloggere som har nevnt denne boka.


Joseph Delaney : Den siste læring, vokterens kamp - lydbok, 11 timer

Fjerde bok i serien om syvende sønn av syvende sønn; Tom Ward. Nå sliter jeg med å følge med - det er ikke akkurat kjedelig, men det er forutsigbart og jeg har hørt det før. Jeg lurer på om jeg kanskje dropper de neste bøkene i denne serien...






Aravind Adiga : Hvit tiger, 265 sider.

Jeg liker bøker med handling fra India! Og denne var fin. En grunder som jobber i Bangalore forteller sin livshistorie. Om hvordan han kom seg vekk fra den forutbestemte jobben på et tehus og forandret seg til en sjåfør for en rik mann i Delhi. I Delhi bor den rike mannen i det nye distriktet Gurgaon. Der har jeg bodd på hotell i to netter, og jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsene av området. Historien gir et bra innblikk i korrupsjon og den enorme forskjellen mellem fattige og rike i dagens India.


Kommentarer

  1. Suser innom for å si Godt Nytt År til deg, herlige Solgunn!! Gleder meg til bokbloggertreff i 2013, regner med du kommer :-D

    SvarSlett
  2. Jeg leser Tjenestepiken som forsvant
    av Tarquin Hall og storkoser meg med den Indiske bakgrunnen. Tidligere leste jeg to bøker av av Anan Singh og Natalie Normann som riktignok har handling fra Norge men som har en indisk hovedperson. De var også meget fornøyelige :-)

    Jeg ønsker deg et Godt Nytt År og et Godt Nytt Leseår!

    SvarSlett
  3. Gro : Godt nytt år til deg også! Og selvfølgelig kommer jeg på bokbloggtreff, jeg gleder meg allerde!

    astridterese: Heisann og godt nytt år til deg også :-) Tjenestepiken som forvant er veldig "up to date" på det moderne India, og f.kes den nye motorveien mellom Delhi og Jaipur var jeg den eneste som visste noe om når vi var i Inida i oktober/november, alt fordi jeg hadde leste akkurat den boka. Så da kunne jeg imponere med lokalkunnskap og den kafeen som nevnes midveis - den var jeg innom :-)

    SvarSlett
  4. Interessant er det at alle Indiabøker jeg har prakket på min - frequently-india-reisende far, er det bare Hvit Tiger han virkelig har likt. Feks likte han hverken Balansegang eller Shantaram.
    Selvfølglig har jeg ikke selv lest Hvit Tiger. Typisk!
    , men jeg har den liggende, som egentlig kan sies om det meste.

    Godt Nyttår!!

    SvarSlett
  5. Ingalill : Godt nytt år til deg også! Sorry for sen tilbakemelding, men jeg har så vondt i en tann, bæser og syter her hjemme mens jeg spiser coctailer av smertestillende og håper på bedring (rotfylling er foretatt) - så vet du det!

    Tenk at den faren din ikke likte Balansekunst! Akkurat det skjønner jeg ikke er mulig. Hva er det å ikke like liksom......grumf....Altså, hvis det var 10 prikker skala så er Balansekunst på 10 og Hvit tiger på 6, etter min mening. Men indiabøker er fint, ofte!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam