Gå til hovedinnhold

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 4





Del II – Kapittel 3

Dette tredje kapitlet handler om dømmekraft, og en kritiker er nødt til å begrunne sine dommer.


BH sier at det er viktig at kritikerne har plass og tålmodighet til å drøfte de minste språklige detaljer. Han trekker frem den britiske James Wood som et eksempel på en veltalende kritiker.

BH stiller et interessant spørsmål, nemlig: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk?

Han gir flere svar på spørsmålet og sier blant annet følgende:

”Vi føler vel alle at debutanter ikke skal behandles på samme måte som garvede forfattere, og vi forventer saklighet og et minstemål av habilitet hos kritikere. Man anmelder ikke forfattere man personlig elsker eller hater, med mindre man tematiserer kjærligheten og hatet i anmeldelsen slik at følelsene kan observeres av alle. Heller ikke bør man anmelde fagprosa om saker man vet lite om, eller skjønnlitterære genrer som er en fremmed.” s. 96

Her vil jeg skyte inn at jeg husker en kritiker som ikke var enig med BH i hvordan man skulle behandle debutanter, og den kritikeren het Nøste Kendzior. I boka Kjøss meg som ble utgitt av Kritikerlaget etter hennes død finnes det mange gode anmeldelser og mange gode tekster der hun debatterer blant annet kritikk av debutanter. Nøste mente at man gjorde debutanter en bjørnetjeneste hvis man behandlet dem mildere enn garvede forfattere. Skulle det utvikles, måtte det brynes! 

Tilbake til BH som gir to generelle regler, som jeg her gir kortversjonen av – den lengre finnes i boka på sidene 96 og 97:

1    ”En kritiker bør så mye som mulig løfte frem det mest positive ved en bok”.

2     ”En kritiker bør kritisere alt det som er verd å kritisere.”

Så er det ny rekord i menn og nytt lavmål på kvinner:


Menn:

D. H. Lawrence
Norman Mailer
F. R. Leavis
Edmund Wilson
Lionel Trilling
John Updike
Adam Gopnik
James Boswell
David Hume
Rousseau
Voltaire
Samuel Johnson
Louis Menand
Anthony Lane
Dale Peck
Francis Ford Coppola
James Wood
Don DeLillo
Jonathan Franzen
Ludwig Wittgensterin
Thomas Mann
James Wolcott
Jonathan Yardley
Joseph Addison
Richard Steele
Walter Pater
Carl Nærup
Nils Kjær
Ernest Hemingway
Herman Melville
Norman Mailer
Truman Capote
William Styron
Nelson Ylyren
J. D. Salinger
James Jones
James Baldwin
Saul Bellow
Matthew Arnold
Samuel Tayler Coleridge
William Hazlitt
T. S. Eliot
Henry James
James Joyce

Menn : 44

Kvinner:

Carol Seymour Jones
Michiko Kakutani
Virginia Woolf

Kvinner 3

Altså : Menn 44 – Kvinner  3




Kommentarer

  1. Nå har jeg lest alle fire innleggene og jeg tenker at dette er en bok man kan lære my av. Jeg har tenkt på hvordan jeg skriver og tenkt at min skrivestil ikke er regulert på noen måte. Og det kunne den godt vært. Det er hvert fall noe å tenke over.

    SvarSlett
  2. atridterese: Ja, det er masse å lære her, så jeg gleder meg til å sette meg ned for å lese, og jeg gleder meg over å lære mer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …