Gå til hovedinnhold

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 4





Del II – Kapittel 3

Dette tredje kapitlet handler om dømmekraft, og en kritiker er nødt til å begrunne sine dommer.


BH sier at det er viktig at kritikerne har plass og tålmodighet til å drøfte de minste språklige detaljer. Han trekker frem den britiske James Wood som et eksempel på en veltalende kritiker.

BH stiller et interessant spørsmål, nemlig: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk?

Han gir flere svar på spørsmålet og sier blant annet følgende:

”Vi føler vel alle at debutanter ikke skal behandles på samme måte som garvede forfattere, og vi forventer saklighet og et minstemål av habilitet hos kritikere. Man anmelder ikke forfattere man personlig elsker eller hater, med mindre man tematiserer kjærligheten og hatet i anmeldelsen slik at følelsene kan observeres av alle. Heller ikke bør man anmelde fagprosa om saker man vet lite om, eller skjønnlitterære genrer som er en fremmed.” s. 96

Her vil jeg skyte inn at jeg husker en kritiker som ikke var enig med BH i hvordan man skulle behandle debutanter, og den kritikeren het Nøste Kendzior. I boka Kjøss meg som ble utgitt av Kritikerlaget etter hennes død finnes det mange gode anmeldelser og mange gode tekster der hun debatterer blant annet kritikk av debutanter. Nøste mente at man gjorde debutanter en bjørnetjeneste hvis man behandlet dem mildere enn garvede forfattere. Skulle det utvikles, måtte det brynes! 

Tilbake til BH som gir to generelle regler, som jeg her gir kortversjonen av – den lengre finnes i boka på sidene 96 og 97:

1    ”En kritiker bør så mye som mulig løfte frem det mest positive ved en bok”.

2     ”En kritiker bør kritisere alt det som er verd å kritisere.”

Så er det ny rekord i menn og nytt lavmål på kvinner:


Menn:

D. H. Lawrence
Norman Mailer
F. R. Leavis
Edmund Wilson
Lionel Trilling
John Updike
Adam Gopnik
James Boswell
David Hume
Rousseau
Voltaire
Samuel Johnson
Louis Menand
Anthony Lane
Dale Peck
Francis Ford Coppola
James Wood
Don DeLillo
Jonathan Franzen
Ludwig Wittgensterin
Thomas Mann
James Wolcott
Jonathan Yardley
Joseph Addison
Richard Steele
Walter Pater
Carl Nærup
Nils Kjær
Ernest Hemingway
Herman Melville
Norman Mailer
Truman Capote
William Styron
Nelson Ylyren
J. D. Salinger
James Jones
James Baldwin
Saul Bellow
Matthew Arnold
Samuel Tayler Coleridge
William Hazlitt
T. S. Eliot
Henry James
James Joyce

Menn : 44

Kvinner:

Carol Seymour Jones
Michiko Kakutani
Virginia Woolf

Kvinner 3

Altså : Menn 44 – Kvinner  3




Kommentarer

  1. Nå har jeg lest alle fire innleggene og jeg tenker at dette er en bok man kan lære my av. Jeg har tenkt på hvordan jeg skriver og tenkt at min skrivestil ikke er regulert på noen måte. Og det kunne den godt vært. Det er hvert fall noe å tenke over.

    SvarSlett
  2. atridterese: Ja, det er masse å lære her, så jeg gleder meg til å sette meg ned for å lese, og jeg gleder meg over å lære mer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…