Gå til hovedinnhold

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 3

Her er lenken til del 1.
Her er lenken til del 2.


Kapittel 2

Kapittel to handler om smak


”….om hvordan vår dømmekraft i praksis vil springe ut av hvem vi er, og hvor vi er, og når vi er.” (s. 51 BH)


På side 55 er BH innom kjønnsperspektivet når det gjelder og smak og nevner det i sammenheng med Kant smaksdom.


”Jo, vi vil noe med vår viten, også vår estetiske viten; vi vil noe med vårt behag, også vårt estetiske behag. Likevel rokker ikke Deweys rehabilitering av den interessefylte kontemplasjon av seg selv ved det allmenngyldige kravet i  Kants smaksdom. Da må man gå et skritt videre og hevde at Kants smaksdom bare er et uttrykk for en vestlig, mannlig, elitistisk holdning til kunst, en holdning som er egnet til å undertrykke alle de historiske og systematiske forskjellene i kjønn, klasse og rase som  nå så tydelig preger verdenssamfunnet.”

Og så har BH to påstander der jeg er enig i den første, men uenig i den andre.

-       Man må diskutere kvalitet for å utvikle smak – BH -----ENIG

-       Og vi leser ikke litteraturkritikk for å høre hva andre liker; vi leser den for å finne ut hva og hvordan vi selv bør like. BH ---------UENIG


Et viktig poeng på side 57

”Stadig nye samfunnsgrupper har fått politisk og estetisk stemmerett”. BH

Jane Tompkins skriver følgende: (Oversatt av BH og er å finne på side 60)

”Argumentet som følger er ikke kritisk med hensyn til hvordan litterær status oppstår, eller med hensyn til Hawthorne spesielt. Poenget er heller å vise at litterær status aldri kan være noe annet enn en politisk sak……….”

Det handler om at verk som har oppnådd klassikerstatus kanskje bare uttrykker interessene til de som hadde makt til å uttale seg og makt til å mene noe i disse verkenes fødsel. Veldig interessent! BH diskuterer Tompkins påstander og er ikke helt enig – han har gode argumenter, gir meg lyst til å lære mer!

Jeg ble veldig nysgjerrig på Jane Tompkins, og skal få lest en av bøkene hennes snarest!


Menn:

Immanuel Kant
Nathaniel Hawthorne
Shakespeare
Paul de Man
John Dewey
David Hume
Milton
Shelley
E. M. Forester
D. H. Lawrence
Olav Duun
Henry Wadsworth Longfellow
Jonas Lie
Edgar Allan Poe
Franklin Peirce
Ibsen
Hamsun
Ralph Waldo Emerson
Henry David Thoreau
Q.D. Leavis
John Neal
N. P. Willis
Herman Melville
Walt Whitman
Mark Twain
Evert A. Duyckinch
Caleb Foote
Park Benjamin
Hans-Georg Gadamer
F. O Matthiessen
Edwin Haviland Miller
Richard Ppirier
Goethe
Coleridge
James Baldwin



Kvinner:

Jane Tompkins
Mary Mothersill
Sigrid Undset
Margaret Fuller
Catherine Sedyewith
Elizabeth Palmer Peabody
Sophia Peabody

Altså; 35 menn og 7 kvinner

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…