Gå til hovedinnhold

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 3

Her er lenken til del 1.
Her er lenken til del 2.


Kapittel 2

Kapittel to handler om smak


”….om hvordan vår dømmekraft i praksis vil springe ut av hvem vi er, og hvor vi er, og når vi er.” (s. 51 BH)


På side 55 er BH innom kjønnsperspektivet når det gjelder og smak og nevner det i sammenheng med Kant smaksdom.


”Jo, vi vil noe med vår viten, også vår estetiske viten; vi vil noe med vårt behag, også vårt estetiske behag. Likevel rokker ikke Deweys rehabilitering av den interessefylte kontemplasjon av seg selv ved det allmenngyldige kravet i  Kants smaksdom. Da må man gå et skritt videre og hevde at Kants smaksdom bare er et uttrykk for en vestlig, mannlig, elitistisk holdning til kunst, en holdning som er egnet til å undertrykke alle de historiske og systematiske forskjellene i kjønn, klasse og rase som  nå så tydelig preger verdenssamfunnet.”

Og så har BH to påstander der jeg er enig i den første, men uenig i den andre.

-       Man må diskutere kvalitet for å utvikle smak – BH -----ENIG

-       Og vi leser ikke litteraturkritikk for å høre hva andre liker; vi leser den for å finne ut hva og hvordan vi selv bør like. BH ---------UENIG


Et viktig poeng på side 57

”Stadig nye samfunnsgrupper har fått politisk og estetisk stemmerett”. BH

Jane Tompkins skriver følgende: (Oversatt av BH og er å finne på side 60)

”Argumentet som følger er ikke kritisk med hensyn til hvordan litterær status oppstår, eller med hensyn til Hawthorne spesielt. Poenget er heller å vise at litterær status aldri kan være noe annet enn en politisk sak……….”

Det handler om at verk som har oppnådd klassikerstatus kanskje bare uttrykker interessene til de som hadde makt til å uttale seg og makt til å mene noe i disse verkenes fødsel. Veldig interessent! BH diskuterer Tompkins påstander og er ikke helt enig – han har gode argumenter, gir meg lyst til å lære mer!

Jeg ble veldig nysgjerrig på Jane Tompkins, og skal få lest en av bøkene hennes snarest!


Menn:

Immanuel Kant
Nathaniel Hawthorne
Shakespeare
Paul de Man
John Dewey
David Hume
Milton
Shelley
E. M. Forester
D. H. Lawrence
Olav Duun
Henry Wadsworth Longfellow
Jonas Lie
Edgar Allan Poe
Franklin Peirce
Ibsen
Hamsun
Ralph Waldo Emerson
Henry David Thoreau
Q.D. Leavis
John Neal
N. P. Willis
Herman Melville
Walt Whitman
Mark Twain
Evert A. Duyckinch
Caleb Foote
Park Benjamin
Hans-Georg Gadamer
F. O Matthiessen
Edwin Haviland Miller
Richard Ppirier
Goethe
Coleridge
James Baldwin



Kvinner:

Jane Tompkins
Mary Mothersill
Sigrid Undset
Margaret Fuller
Catherine Sedyewith
Elizabeth Palmer Peabody
Sophia Peabody

Altså; 35 menn og 7 kvinner

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.