Postbudet
fra Eiby - Publisert i Altaposten 9. januar 2013
Ja,
hvem skulle tro at selveste Vigdis Hjorth har latt en av de viktigste personene
i sin siste roman være et postbud fra Eiby? Ikke jeg i hvert fall, og jeg ble
sittende og måpe da jeg smått om senn skjønte at det virkelig var tilfelle.
Hovedpersonen
i romanen er kommunikasjonsrådgiveren Ellinor. Hun bor alene, har et heller
usikkert kjærlighetsforhold og en mor og en søster som hun ikke trives så
veldig godt sammen med. Ellinor jobber i en liten bedrift som har tatt på seg
det store oppdraget med å få det politiske Norge og befolkningen generelt til å
ta avstand fra innføring av EU´s tredje postdirektiv. Det høres gørrkjedelig
ut! Men, overraskende nok så blir det, ja, ikke akkurat festlig, men ganske interessant.
Ellinor
ser mørkt på oppdraget, men tenker at det kun er for å tjene penger hun jobber,
og hvis de postansattes fagorganisasjon er villig til å betale for en tapt sak
så skal hun gi dem det de vil ha. Men under et seminar med postansatte skjer
det en forandring med henne. Da stiger nemlig Rudolf Karena Hansen frem i
rampelyset, et postbud med rute fra Bossekop til Eiby! Ja, det var en ganske
lang rute, men vi svelger noen kameler når Alta er nevnt! Rudolf forteller en rørende
historie om et brev med ukjent adresse, og i løpet av Rudolf Karena Hansen sin
fortelling skjønner Ellinor at hun må ha hjertet med seg hvis hun skal klare å
gjøre jobben skikkelig, og noen uker etter seminaret reiser hun opp til Alta og
Eiby for å snakke mer med denne kloke gamle mannen fra Eiby.
Så
blir det litt komisk, for forfatteren har fått med seg lokaliseringsdebatten
omkring fødestuene, men ikke alle detaljene, se bare her:
”…og
la ut om dramatiske fødsler når sykehuset var langt bort og veiene stengt på
grunn av storm på Bæskades.” (s.125)
Men
sånt tilgir vi, ikke sant? For i fiksjonens verden er det meste lov, og jeg
syns Vigdis Hjorth har skrevet en meget god bok. Det er mange refleksjoner
omkring det å være et menneske, og om å finne den veien og reisemåten som gjør
at alt føles meningsfullt.
Terningkast
5
Ja, denne tror jeg at jeg må lese.:)
SvarSlettDenne har jeg altså SÅ lyst til å lese. Må bare få gjort det!
SvarSlettAnita og Knirk : Yepsi, det er bare å hive seg rundt, tynn liten sak det her.
SvarSlettJavel .... Da er det avgjort. Leve Posthornet må leses. Var på nippet til å gjøre det etter å ha sett bokprogrammet med henne i høst, men din anmeldelse overbeviste meg. Kjøper den på E-bok, tror jeg. Vet ikke om det er i tråd med postdirektivet, men skitt au ;)
SvarSlettJeg har bestillt den på biblioteket og den er nå klar for henting....men først må jeg lese ferdig Langelands Hauk og due.
SvarSlettHar lest en bokanmeldelse hvor leseren ikke har likt boken men du klarte å overbevise meg om at denne må prøves!
SvarSlettJeg er igang. Hadde både lyd og papir, men endte opp med lydboka pga Gisken Armand. Ingen leser Hjorth som Gisken. Holder fremdeles på med første cd, og med den lesefarten jeg har hatt de siste månedene skulle det tilsi at jeg blir ferdig utpå våren.
SvarSlettBokbloggeir: Denne er sikkert fin på e-bok :-)
SvarSlettFru Tunheim : Langeland skriver jo bra, så det går nok fort :-)
Beathesbokhylle : Boka er veldig typisk Vigdis Hjorth, så hvis du har likt tidlgere bøker av henne liker du nok denne også.
Ingalill: Jeg prøvde å høre denne på lydbok, men fikk ikke til - måtte begynne på nytt med papirboka, og da gikk det unna :-) Kan ikke vente helt til våren før du kommer med en anmeldelse på den her vettu! - så hiv deg rundt, jeg er så spent på hva du mener!
Må nok lese denne ja. Var på bokdag på biblioteket i Asker i høst, og der var Vigdis Hjorth for å presentere boka. Et flott møte - hun las utdrag fra boka og fortalte innimellom, med glød og innlevelse.
SvarSlettaariho: Vigdis er en flott formidler, og hun er jo aldri kjedelig! Så jeg skjønner godt at det var et fint møte på biblioteket, hun er entusiastisk!
SvarSlettJeg har aldri fått helt grepet på Hjorth. Den siste av henne, Hjulskift, la jeg fra meg da jeg var halvveis.
SvarSlettBokelskerinnen: Hjulskift er jo gammel, og ganske så fornøyelig. Jeg liker Vigdis Hjorth, selv om jeg ofte syns hun skriver for tett opp til eget liv, men denne boka virker hakket fjernere fra eget liv enn både 30 dager i Sandefjord og Snakk til meg, som selv om de var gode, ofte virket som rene avstøpninger av det livet forfatteren sier hun lever. Men hun skriver jo godt, så jeg liker det.
SvarSlettHvorfor likte du ikke Gisken?
SvarSlettKrever svar på sekundet for jeg må vite om jeg må hive meg rund og lese papir før jeg skifter til cd2.
Og det må være et grundig og overbevisende svar for jeg planlegger å være ferdig til 17.jan da Hjorth kommer til Eidsvoll. Og det rekker jeg aldri med papirutgaven for da føler jeg meg forpliktet til å lese ut Drømmefakultet først. (fordi den er himmelsk fantastisk).
Ingalill ; Siden du krever svar på sekundet, så skal jeg skynde meg å skrive noe fornuftig -- ehh. Nei, Gisken er for rå for å være stemmen til Ellinor. Ellinor er mer skjør (syns jeg), og derfor fikk jeg det ikke til å klaffe. Men mer spennende er det jo at du faktisk skal tilbringen en kveld med din store heltinne - planlegger du noe spesielt? spørsmål, antrekk, snubling, please skriv i boka mi eller noe sånt. Vigdis skulle visst at en av hennes store beundrere satt i salen!
SvarSlettJeg kommer til å ha løsbart og falsk underskrift, bare sånn i tilfelle at hun er sniklesr av bloggen og har memorert både mitt blide åsyn og de utallige omtalene jeg har skrevet om henne - ehhh, bøkene hennes.
SvarSlettFangirlmagi brytes hvis man snakker sammen, muligens kan jeg få med meg en nabo, som lister seg fram og får henne til å signere mens jeg gjemmer meg på do.
Godt poeng med Gisken. Husker jeg tenkte det samme selv i forbindelse med Hjulskift, men da at tøffheten var til det gode. I samme ånd avbrøt jeg lydboka om pensjonatet fordi Petronella Barker var for pinglete.
Nå ble jeg veldig i tvil om hva jeg skal gjøre.....