Gå til hovedinnhold

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake : Helga Flatland - Lydbok, 7 timer og 19 minutt


Rørende, strålende og veldig sterkt!

I denne oppfølgerboka til Bli hvis du kan. Reis hvis du må fortsetter historien, nå med de som ble igjen. Julie mistet lillebroren Tarjei, og foreldrene hennes holder på å ødelegges av sorgen. Nabogutten, Sigurd var forelsket i Trygve, en av de andre guttene fra bygda som døde i Afganistan. Han holder også på å bli helt ødelagt av sorg og skam og skyldfølelse. 

Så alle sliter, det er masse sorg, masse angst, tvangstanker, lite kjærlighet og lite solskinn. Likevel er det en nydelig bok full av innsikt. Dette er så bra gjort. Nå venter jeg bare på bok tre - den må jo komme snart? 

Håvard Bakke og Heidi Gjermundsen Broch leser veldig bra!


 
Her er Helga Flatland i Kirkenes under Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012. Jeg skulle ønske
jeg hadde lest bøkene før festivalen, for da skulle jeg ha fortalt henne hvor gruelig godt jeg likte bøkene hennes! 
Etiketter:

Kommentarer

  1. Tine14. januar 2013 kl. 17:41

    Helt enig med deg. Jeg har nettopp hørt den første, og nå gleder jeg meg til å få fingrene i nr. 2. Jeg har gjort klart et blogginnlegg, så jeg linker freidig til denne omtalen din.

    SvarSlett
  2. aariho14. januar 2013 kl. 19:27

    Gleder meg til tredje bok. Når kommer den? Har lest de to første, og syns Helga Flatland skriver utrolig godt, og bøkene har et gripende innhold.

    SvarSlett
  3. Lille søster14. januar 2013 kl. 20:23

    Har lånt den første boka på lydbok nå. Alle sier bøkene hennes er så bra!

    SvarSlett
  4. Gråbekka`s Blogger14. januar 2013 kl. 21:00

    Måtte jo notere denne ned når den var gruelig bra:) Har ikke lest noe av henne, så takk for tips!:)

    SvarSlett
  5. Solgunn15. januar 2013 kl. 20:52

    TIne : Linking er fint :-)

    aariho: Jeg vet ikke, men den må jo komme ganske snart?

    Lille søster : Hei, det var lenge siden! Du kommer sikkert til å like boka :-)

    Gråbrekka : Ja, gruelig bra, fint du noterer :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer