Gå til hovedinnhold

Da har jeg også lest Min kamp

Eller lest var vel å skryte. Jeg har hørt Min kamp 1. Det er Anders Ribu som leser, og det gjør han så bra og med sånn autoritet at jeg tenker at kanskje Anders Ribu er den beste lydbokinnleseren i Norge? Jeg har lest anmeldelser og omtaler og hyllesten av Min kamp. Jeg har også lest om de menneskene som føler seg uthengt, blottlagt og som ønsker å saksøke Knausgård. Spesielt "Onkel Gunnar" er sint, men etter å ha hørt første boka skjønner jeg ikke hva han er sint for. Jeg trodde det skulle være mer selvutleverende, mer avslørende, mer grums. Grums i betydning alkoholisert far og farmor, med skam og fornedring er jo fælt, men samtidig forståelig. Alle som har levd en stund har vel erfaringer som sier at livet kan slå begge veier, og noen ganger er det fryktelig vondt det som skjer, men sånn kan livet også være. Så derfor tror jeg at de neste bøkene må være mer utleverende, hvis ikke så forstår ikke jeg hvorfor folk er så sint.

Det var utleveringen av slekt og venner, egen familie, eksen og egne barn som gjorde at jeg holdt igjen, jeg ville ikke lese, hvis jeg ikke trengte, en forfatter som, martret av skam og med stor selvinnsikt, med vitende og vilje legger andres skam og fornedrelse ut til offentlig gjennomsyn og diskusjon. Og det er med dette tankegodset jeg begynte å lytte til boka. Skeptisk, med de etiske brillene hamret inn på nesen,  og nettopp derfor er jeg så overrasket over hvor lite sjokkert jeg ble.

Bildet er tatt på flyplassen i Helsinki i oktober, da var nemlig Karl Ove der også, jeg holdt på å kollidere med ham i ei trapp. Om han var inne på røykerommet, nei, det vet jeg ikke noe om. Men i alle intervju og på mange bilder av ham står han og fingrer med røyken, så etter min mening er dette et veldig passende bilde!

Jeg syns Karl Ove skriver bra, han har mange setninger og lange passasjer som det virkelig svinger av, og samtidig er det så detaljert at jeg får tendenser til spunk. Ja, jeg ser det store i det lille, og jeg ser at det kan være viktig med all denne detaljerte beskrivelsen av vasking og tørking og gjentakelser - men likevel kunne han vel ha strøket en del? Kanskje boka hadde blitt enda bedre hvis forfatteren hadde plukka vekk en del fyllstoff?

Jeg gleder meg til å ta fatt på bok 2, og føler meg heldig som kan forsyne meg av ferdige bøker, trenger ikke å vente på neste bind. DET er fordelen med å vente.


Hvis du som leser har sans for detaljer vil du se flere tegn i dette bilder som forteller at bildet ble tatt i knaugsgårdske omgivelser, i hvert fall hvis du har lest billedtekst 1, og derfor passer det fint som en avslutning på dette mitt første knausgårdtekst.

Kommentarer

  1. I bok en er det vel del 2, som mange synes er veldig utleverende- om farmoren og farens elendighet. Jeg synes dette var en meget sterk del av serien.:)

    SvarSlett
  2. Utlevering eller ikke, jeg syntes bøkene var kjempebra, særlig på grunn av språket. Så gled deg til de neste. Jeg har foressten skrevet om siste boka på bloggen min, i februar 2012.

    SvarSlett
  3. Dersom eg ein gong i framtida skal prøva meg på Min Kamp, kjem det til å bli lydbokversjonen. Enig i at Anders Ribu er ein svært dyktig opplesar.
    Eg har elles dei same tankane som du har hatt vedk. utlevering av familie og vener, og har sagt og meint at livet er for kort til å bruka tid til å lesa Knausgård..

    SvarSlett
  4. Må innrømme at jeg synes første del av bok1 var dødskjedelig, altforoppvekstromansk, altfor Beatles med øl i plastikkposer rett utav en Delillossang.
    - festen ække over det er kake igjen. Del2 derimot gjorde inntrykk og jeg er så glad for at du la fordommene til side og lot deg tidvis begeistre.

    De sure slektningene er bare latterlige, bortsett kanskje fra Tonjekona som nok har litt grunn til å føle på det. Det er jo ikke så mye hva han har gjort (bortsett fra den utroskapen resten av familien ikke visste om), men mer hva han tenkte mens ting pågikk. Som å være fortidsflue på veggen i kjærestens hode. Tenk på det du. For ingen vil jo egentlig vite hav de VIRKELIG tenkte, etter å ha lest Knausgård er jeg mer sikker på det enn ever.

    SvarSlett
  5. Glemte: Helt uenig i det du sier om Ribu. Hører Udødelighetens Elixir nå og den høres akkurat ut som Havets Katedral. Er på cd3 og vurderer sterkt å gi meg.

    SvarSlett
  6. Enig at Anders Ribu er en dyktid oppleser. Velkommen i klubben av oss som liker min kamp. Men jeg har måttet gi opp bok 6. Den ligger på vent, gikk lei! Kansje en dag hører jeg siste halvdel.
    Ha en flott helg!
    Ingun

    SvarSlett
  7. Anita: Joda, utleverende, men greit nok likevel.

    aarho: Ja, jeg gleder meg, og skal stikke innom bloggen din og lese hva du mente om 6ern .

    beroene: Akkurat det har jeg også sagt - ordrett, men det var likevel fint å høre boka, merkelig nok!

    ingalill: Ja, det ble ganske mye øl i plastpose og hvordan skal vi unngå å bli oppdaget, men greit nok, man kjenner seg jo igjen. Tonjekona ble jo ikke outa så mye i første bok, så jeg regner med at det kommer etterhvert, og jeg har Udødelighetens elixir i lydbokversjon rett foran meg - og stemmen til Anders Ribu er jo ganske markant, så jeg er redd jeg kommer til å blande den personlige kampen og jødenes kamp hvis jeg starter rett på. Takk for advarselen, men jeg mener fremdeles at mister Ribu er flink.
    Kleppanrove: Takk for medlemskap i klubben. Har sett at det er store meningsforskjeller når det gjelder sisteboka - det er nok leeeenge til jeg begynner på den, og da er du kanskje ferdig med din (kamp) ;-) - God helg til deg også.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…