Gå til hovedinnhold

Pussig sammentreff


Nå hører jeg en lydbok; Sunset Park av Paul Auster. Jeg liker boka, og koser meg med den, men når jeg spiser (alene), liker jeg å lese i aviser, men i natt bestemte jeg meg for å ta en av de mange uleste Flammesinglene jeg har liggende i en stor gul bøtte i en krok i stua. Og du må tro meg når jeg sier at jeg bare helt på slump tok ut en bok, jeg så ikke tittel eller forfatter før jeg satt med singelen foran pastaskåla.

Tittelen på singelen var; Jeg har aldri vært i Brooklyn, eller kanskje. Boka er skrevet av Ola Innset. Så startet jeg å lese, og satte nesten maten i halsen, for på side tre kommer denne setningen:

"Det er høst i Brooklyn, og bladene har fått sterke gule og røde farger som står fint til de viktorianske murhusene i Park Slope."

Da skvatt jeg gitt, for den siste setningen jeg hørte før jeg skrudde på pause på lydboka var:

"....at de ikke var alt for fjerne naboer i Park Slope."

Og så leste jeg litt lenger ned, og der er Paul Aster nevnt, og nå har jeg ikke lest mer, for jeg måtte bare skrive det ned, men det kan jo hende at Ola Innset har lest Sunset Park av Paul Auster og blitt inspirert. Ikke vet jeg, men et morsomt sammentreff var det likevel. Nå skal jeg lese og høre videre!


Kommentarer

  1. Åh, det er ein slik ting eg og kunne ha hengt meg opp i!

    SvarSlett
  2. Tror jeg hadde "oyet" litt over den der ja :)

    SvarSlett
  3. Det er fordi det er så mørkt
    i spøkelsesalta!
    Du prøver vel ikke å fortelle meg (med hunder og fantastisk natur) at snøen har forsvunnet i nord?
    Det vil i såfall være lang mer påfallende enn en norsk forfatter som har forlest seg på Auster.
    Jeg satte forresten nevnte Austerbok tilbake i bib.hylla fordi jeg hadde en ide om at jeg ville lese på engelsk. Som egentlig er latterlig siden jeg knapt nok leser for tiden.
    Ikke ei eneste Austerbok har jeg lest selv om den NY trioen står i hylla. Jeg har alltid hatt lyst men fikk fordommer mot mannen etter jeg ikke likte konas manneløse sommer - som vil si at jeg må lese og like ei Hustvedtbok før jeg i det hele tatt overveier Auster.

    SvarSlett
  4. Et morsomt sammentreff :-) Det er gøy når sånne ting skjer! God helg!

    SvarSlett
  5. Bjørg og Tine og astridterese : Ja - ikke sant, det er all grunn til å oye over sånt!

    Ingalill : hehe, det er jo mørkt i Alta, sola kommer tilbake om en ukes tid, og bildet er fra i høst. Det er ikke så lite snø i fjellene før sent i juli!

    SvarSlett
  6. Det er ikke tilfeldig! Ola.

    SvarSlett
  7. Takk Ola :-) så vet jeg det!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…