Helt
vidunderlig! Publisert i Altaposten 22. januar 2013
Den
siste boka jeg leste i 2012 ble også den beste. Har du ikke lest de tre første
bøkene i serien om folkene på Finnskogen har du mange fantastiske lesestunder
foran deg. Før du leser denne fjerde boka i serien må du lese de tre første;
Det vokser et tre i Mostamägg, Himmelbjørnens skog og Som steinen skinner.
Handlingen
er lagt til området mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet. I de
første bøkene var det mye som minnet om Hamsun og spesielt Markens grøde. I
denne fjerde boka minner deler av teksten om Torill Brekkes triologi om den
norske utvandringen til Amerika.
Taneli
og Lina bor fremdeles på Mostamägg, og selv om alderen begynner å sette sine
spor arbeides det fremdeles hardt. De små gårdsbrukene kaster ikke mye av seg,
men så settes ikke kravene så høyt heller. Men noen vil ha mer, og nå bygges det veier i skogene og
båtene går oftere og fortere til Amerika, og mange unge søker lykken i
Christiania eller i Amerika – langt borte fra de små hyttene er det uansett.
Britt
Karin Larsen har en helt spesiell måte å skrive på. Hun må ha spasert gjennom
skogen mens hun noterte ned inntrykk av lyd, lukter og sanser og på en eller
annen mystisk måte klarer hun å formidle stemningen så levende og så nært at
det er som om alt sammen har skjedd! Og vi som lesere har vært med på alt
sammen. Hundre sider er det igjen når jeg skjønner at jeg ikke klarer meg uten
tørkepapiret. Og jaggu fikk det bein å gå på! Jeg hulket meg gjennom de hundre
siste sidene, mens jeg sa til meg selv at dette er jo bare en bok. Men så er
det jo ikke bare en bok - det er
et kunstverk! Vakkert, spørrende og nært alt levende.
”Av
alle naturens mirakler har Lina ofte tenkt at blomsten må være det fineste,
deretter har hun tenkt på fugler, sommerfugler, alt som er i stand til dette
eventyrlige, å fly. Men menneskebarnet da, så hjelpeløst det enn er når det
kommer til verden, er det ikke et enda større mirakel? Og menneskehånden. Den
som kan verne, knuse, kjærtegne og slå, rive ned og skape nytt, bruke de fineste
instrumenter, skrive de vakreste brev.
Hun søker Tanelis hånd med blikket, og blir varm. For det største
miraklet av alle må den være, menneskehånden, ja, til og med hennes egen, der
den holder øksa hun skal til å hakke granbar med, ja, til og med den.”
Det
er bare å be til den herre Jomala om at det kommer flere bøker fra Finnskogen.
Hurra
for Britt Karin Larsen!
Terningkast
6
Disse er jeg glad for at jeg ikke har lest, så jeg har store leseopplevelser i vente!
SvarSlettMagi!
SvarSlettNå er jeg helt sikker på at jeg må lese disse bøkene :-)
SvarSlettHar du forresten lest "jeg vet hvem du er" av Yrsa Sigurdadottir? Vanvittig skummelt! Kommer ikke til å gå alene på utedoen på hytta med det første... :)
Vakkert sitat!
SvarSlettNettopp. Disse har jeg hørt så mye om, og jeg skal veldig lese dem. Gleder meg.
SvarSlettBokelskerinnen : Ja,heldige deg som enda ikke har lest disse. Britt Karin Larsen har skrevet masse andre bøker som jeg fremdeles ikke har lest, så heldig meg også :-)
SvarSlettMagi: Ja, virkelig!
Karin : Yupp - det må du! Det Yrsa skriver er alt for skummelt for min smak. Men bøkene hennes er populærer på biblioteket, og krimleserne blant ansatte er vilt begeistret. Ho ene måtte vekke mannen sin en natt mens hun leste, hun torde ikke lese alene.......snill mann da :-)
Mette: Ja, ikke sant! Men hele boka er slik, kunne ha funnet slike sitater på hver eneste side. Så dette er gull.
Knirk: Ja!
Jeg trodde det "bare" var en trilogi, men nå ser jeg jo at jeg tok feil. Takk for oppklaringen! Jeg er veldig glad jeg har denne (forhåpentligvis) fantastiske leseopplevelsen foran meg jeg også, ser veldig fram til å ta fatt på dem etter hvert.
SvarSlettJeg slukte denne boka i romjula, og det var nesten så jeg gråt da den var ferdiglest. Disse bøkene er så fantastiske at jeg bare må anbefale dem til alle og enhver. Nesten så jeg misunner alle som ikke har lest dem enda... Jeg har lovprist alle fire på bloggen min.
SvarSlettHar sett det er kommet en samlepocket med de tre første bøkene, men kanskje det kommer en med alle fire i etterhvert også??
Du da,
SvarSlettdet siste jeg kunne tenkt meg var å lese ei bok om et tre fra denne marka som høres akkurat ut som mogstadmarka, der jeg vet det finnes mange trær hvor ingen innbyr til poetiske hulk over slekters gang.
Men nå har disse overbevisende og vakre ordene dine brent seg inn i hukommelsen, som vil si at det vil være helt umulig å overse skulle jeg valse forbi rette bibliotekhylle.
(nå må jeg tine fjeset mitt)
Har ikke lest noen av disse bøkene. Høres bra ut. Men akkurat som jeg synes det er litt tungt å starte på en murstein, er det tungt å starte på en serie.
SvarSlettTone : Fint å kunne oppklare!
SvarSlettAnita : Ja, vi er helt enig :-)
Ingalill : Ja, jeg ja! Som vet at du ikke kommer til å gråte like mye over bok 4, men å felle noen tårer, det kommer du til å gjøre....
Lillesøster: Kanskje du også kommer til å elske de her bøkene, når du først begynner. Selv om det virker litt mursteinsaktig :-)