Gå til hovedinnhold

Verdien av formidling - Britt Karin Larsen


Når man jobber med litteratur i en liten by slik jeg gjør det, Alta har ca. 20 000 innbyggere, blir det veldig tydelig at formidling er alfa & omega. Noen titler og forfattere selger seg selv, mens andre forfattere og forfatterskap må framsnakkes for at lånere og lesere skal få øye på dem. Jeg har ofte mange hatter på meg når jeg jobber med litteratur. Som kritiker i Altaposten, en av de største avisene i Nord-Norge, som bibliotekar med innkjøpsansvar for skjønnlitteratur for Alta bibliotek, som litteraturformidler på videregående skole, som kritikerfadder for Foreningen !Les, som bokbader, og som samarbeidsparter for forlag som sender opp forfattere på besøk.

Nå skal jeg vise eksempler på hva lokal formidling har å si for lån og helt sikkert for salg også, uten at jeg har noen tall på det.

Britt Karin Larsen og bøkene om Taneli og Lina har vært lite utlånt på Alta bibliotek, mange lånere kjente ikke til forfatteren. Som kritiker anmeldte jeg den siste boka; Før snøen kommer og den fikk terningkast 6. Lånere kommer inn på biblioteket med denne anmeldelsen frisk i minne, og noen har klipt ut anmeldelsen fra avisa. Denne serien vil de lese! I tillegg har Alta bibliotek en lesesirkel der vi i januar snakket om den første boka i serien; Det vokser et tre i Mostamägg. Så nå har vi lange ventelister på bøkene, faktisk 11 måneders ventetid på Himmelbjørnens skog,




Syv måneders ventetid på Som steinen skinner og 7 måneders ventetid på Før snøen faller. Vi har fire måneders ventetid på Det vokser et tre i Mostamägg, og årsaken til at vi har "bare" fire måneders ventetid er fordi vi har fjernlånt disse bøkene i forbindelse med lesesirkelen.





For å sjekke om bøkene var like populære andre plasser i Nord-Norge, og i bibliotek vi kan sammenligne oss med foretok jeg et søk. Det viste seg at på de fleste bibliotek var alle bøkene på hylla.












Fredagen før jeg dro fra jobb bestilte jeg nye eksemplarer av bøkene på ventelista, og i morgen den dag skal jeg fjernlåne bøker fra andre bibliotek, så slipper lånerne i Alta å vente så lenge på å lese disse vidunderlige bøkene!

Og at formidling funker - det er dette et nytt bevis på. 

Kommentarer

  1. Bra jobba! Det var moro å lese. For øvrig leser jeg den første boka nå, har akkurat begynt, men det er da mye skog og bjørn og sult og svelt og halvt og død og alt sånt. Ikke det at jeg ikke liker det...tror jeg...men det var litt annerledes enn jeg hadde trodd.

    Og hva er kritikkfadder?

    SvarSlett
  2. Hei knirkefrøken. Kritikerfadder er et ærefullt oppdrag gitt av Foreningen !Les til noen av medlemmene i kritikerlaget som skal være faddere for de 9 klassene som skal bestemme hvem som får Ungdommens kritikerpris. Jeg har en klasse i Honningsvåg. Så da er jeg på besøk i klassen, snakker om kritikk, litt om hva de må tenke på, litt om hvordan jeg tenker, og så gir jeg dem litt småsnacks - type "sladder og fanteri" - og da koser vi oss :-)

    Når det gjelder bøkene om Taneli og Lina så likte jeg dem bedre og bedre. Det er mye skog og bjørn og sult og sånn, men det vokser og vokser og jeg er nå en ihuga Britt Karin Larsen fan!

    SvarSlett
  3. Fina ord och talande bilder om förmedling! Och så smart man ser i er bibliotekskatalog hur lång väntetiden är! Det skulle underlätta mycket om vår var likadan...

    SvarSlett
  4. Heldige Alta som har en så oppegående bibliotekar. Jeg har stått i disse eviglange køene her i Bergen, og det er ikke noe gøy, selv om jeg alltid har noe å lese på. Godt jobbet!

    SvarSlett
  5. Hermia: Takk skal du ha og det er veldig smart at man ser hvor lang ventetid det er på bøkene, mange lånere som ikke reserverer f.eks hvis det er lang ventetid. Da kjøper de selv....

    Tine: Heldige Alta ja :-)

    SvarSlett
  6. Tenk så gøy vi kunne hatt det hvis du var bibliotekar på en bibliotek nær meg!

    SvarSlett
  7. Ingalill : JAAAA - det hadde vært moro det, ahh, tenk hvor vi kunne ha diskutert og drukket rødvin og hentet fram gamle bokskatter.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam