Gå til hovedinnhold

Ungdommene og Vigids

I forrige uke ble det klart at Vigdis Hjorth fikk Kritikerprisen 2012 for Leve Posthornet. Gratulerer så masse!

Leve Posthornet var også nominert til Ungdommens kritikerpris. Jeg var begeistret for boka, og jeg er jo jevnt over ganske så begeistret for Vigdis Hjorth, kanskje litt påvirka av den største fanen av dem alle; Ingalill. 

I Honningsvåg hos min kritikerklasse skulle vi snakke om Leve Posthornet. Vi hadde allerede diskutert Mona Høvrings bok, og den var det mange som likte - over 4 i snitt, noe som er veldig bra. Så tok jeg frem den blå, tynne boka med den røde postveska på. Og klassen stønner! Den ene gutten la hodet i hendene og da jeg spurte om han kanskje kunne sette ord på hva han følte når han skjønte at vi skulle snakke om denne boka sa han:

"-Korfor vil dokker oss så ondt? Det hær va jo en lidelse. Æ trudde æ skulle dø av kjedsomhet mens æ læste." 

Her er stemmene fra klassen:



Syns det var ganske fornøyelig. 

Avslutter med bilde av rundkjøringa i Honningsvåg.

Honningsvåg; byen med en - 1 - rundkjøring. Og rundkjøringa er så liten at man må vite at det er en rundkjøring for å skjønne hvordan man skal kjøre i den. Søtt syns jeg, som bor i en by som har masse rundkjøringer, og ikke et eneste trafikklys. 

Etiketter:

Kommentarer

  1. Berit15. mars 2013 kl. 20:31

    Ikke bare "diskusjonen" og avstemninga som var fornøyelig; hele innlegget var jo det!

    SvarSlett
  2. Solgunn15. mars 2013 kl. 22:11

    Takk for det :-)

    SvarSlett
  3. Mari16. mars 2013 kl. 00:43

    Sjarmerende var det hele fra A til Å. Jeg humret godt av kommentaren til eleven, den gav meg lyst til å lese boken for å se om jeg er enig eller uenig i hans dom.

    SvarSlett
  4. Ingalill.16. mars 2013 kl. 08:07

    hihi - det var det jeg visste at jeg ikke lenger har noe til felles med ungdommen, Vigdis blir altså spikern i kista, selv om avkommets flaue oppgitthet til mine 'ungdommelige' morsomheter og aversjon mot kreftbøker burde ha ha spikret den igjen for lenge siden.
    Det forbauser meg egentlig ikke det minste at ungdommen ikke likte posthornet. Du må ha passert en viss alder for å komme i en vigdisinspirert identitetskrise. De ville nok hatt større glede av de tidligere bøkene.

    SvarSlett
  5. Groskro16. mars 2013 kl. 11:39

    Morsom bloggpost :) Jeg har aldri lest noe av Vigdis Hjort, det er kanskje litt dårlig av meg. Men den rundkjøringen den var fin :-)

    SvarSlett
  6. Knirk17. mars 2013 kl. 19:26

    Denne har jeg liggende på vent. Gleder meg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer