Gå til hovedinnhold

Biblioteket i Vadsø

På mandagen var jeg en snartur innom Vadsø. Det er 15 år siden jeg var der sist, og da overnattet vi på en campingplass som nå er nedlagt. Jeg husket ingenting fra mitt forrige besøk, og syns det var utrolig spennende og morsomt å se litt av byen. Biblioteket var målet for mitt besøk, men jeg fikk ikke tatt noen bilder som kan rettferdiggjøre det flotte bygget, derfor har jeg lånt et bilde fra Vadsø kommune sin hjemmeside.
Vadsø folkebiblitek deler lokaler med Finnmark fylkesbibliotek, og for en biblioteknerd var det en drøm å komme inn dit. Det luktet slik et bibliotek skal lukte, og så var det lyst, luftig, fullt av bøker og fine sitteplasser. Jeg ble nesten litt andektig. Bildene som kommer under har jeg selv tatt.

Her var det egentlige motivet utstillinga på toppen, men men.....



Her var det egentlig alle russiske bøker (utlånt fra Kirkenes), som var hovedmotvet, men jeg lurer på om jeg kanskje må ta meg et lite kurs i fotografering :-)
Dette bildet er tatt på vei ut hovedinngangen! Vilt og vakkert!

Og dette er flyplassen - hovedinngang og hovedutgang. Også vilt og vakkert!

Kommentarer

  1. Ja, når en ser på bildene du har tatt av flyplassen og utgangen fra biblioteket, så ser man lett kontrastene dette landet vårt har å by på....

    Bibliotekbygget ser flott ut..

    SvarSlett
  2. Vilt og vakkert - men det så litt kaldt ut - er det sommer der oppe i nord?

    SvarSlett
  3. Det er vakkert i Vadsø, men så skal det også sies at det er det eneste stedet jeg har vært i Finnmark:-) Tilbragte en sommer der, og det var sol hele døgnet i en måned. Fantastisk, syklet rundt etter arbeidstid for å se meg rundt og har bare gode minner derfra!

    SvarSlett
  4. Hmmmmm!!!En KORTkatalog? Du sjekka ikke hva som befant seg OPPI skuffene?

    SvarSlett
  5. Fine bilder altså Solgunn, det er virkelig vilt og vakkert i Finnmark! :-)

    Sv: positive tøffelvibber er bra, og skulle du ikke vinne, så er det lov å bestille et par så du har til vinteren! Og da kan du komme med fargeønsker selv! :-)

    SvarSlett
  6. Flotte bilder :-)

    Har aldri vært på biblioteket i Vadsø...

    SvarSlett
  7. Hei Solgunn, tror det var de positive tøffel-vibbene som gjorde utslaget. Det var i hvertfall ditt navn som dukket opp av korga da jeg trekte i ettermiddag :-)

    Send meg adressen din på:
    groskro@yahoo.no så skal jeg få sendt tøflene ganske raskt.

    Ha en fin kveld - Gro :-)

    SvarSlett
  8. - Det er sommer her i nord, men det er jo kaldt!

    - Jeg sjekket kortkatalogen og den var full av sånne hvite kort jeg husker fra gamle dager - men den var jo tross alt plassert i utstillingen :-)

    - Og tusen takk Groskro - gleder meg til pakke fra Oslo :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …