Gå til hovedinnhold

Superkulturell

Ja, akkurat det føler jeg at jeg kan kalle meg nå; etter 3 dager på rad med flotte opplevelser, og alle helt forskjelllige.

Øytun Folkehøyskole som ligger 5 kilometer fra Alta sentrum hadde invitert til konsert på torsdagkvelden med kultur-mix koret som er ledet av Per Oddvar Hildre.
Bildet av Hildre er lånt fra Norsk sangforum sine sider. 

Gjennomsnittsalderen på tilhørerne var skyhøy, og jeg med mine 40 år var blant de yngste. Det var en helt utrolig konsert, med energi, driv og glede. Jeg måtte tørke tårer flere gang, jeg ble så rørt! Jeg tok dette som en kombinert trim og opplevelsestur, og jeg og naboen som jeg gikk sammen med skilte oss klart ut både når det var snakk om alder og bekledning. Jeg hadde tatt på meg verneskoene og turklærne, jeg skulle tross alt forsere både skog og myr for å komme frem. Uansett, det var en fantastisk konsert og jeg er veldig glad jeg tok turen.

Fredagskvelden var satt av til mimring om den transibirske jernbane. Nei, jeg har ikke tatt den turen ennå, men jeg skal! En venninne av meg er nylig kommet tilbake og hun hadde tatt over 850 bilder fra turen som for hennes del startet i Murmansk og endte i Bejing. Vi delte en flaske musserende vin og så på bildene, en strålende kveld, og jeg har ikke akkurat fått mindre lyst til å reise!

Lørdagsvelden var det kino, nå med min eldste venninne. Vi kjørte opp til sentrum i øspøsende regnvær, gikk på den strålende flotte Alta kino og så den flotte filmen; Seraphine. Hun som spilte hovedrollen var utrolig flink, og jeg kan anbefale filmen til alle!


Etterpå gikk vi i baren på Alfa & Omega og tok oss en nederlansk kaffe mens vi pratet om filmen og livet sånn generelt. Ja, og så har jeg lest en bok: La nordlyset slette ditt navn av Vendela Vida. Tenkte jeg skulle blogge om boka i morgen. 


Kommentarer

  1. Er du også -70 modell? Jeg og. Og da må det jo føles utrolig godt å være yngst! Høres ut som en knall kveld. God sommer Solgunn! Jeg tar bloggferie noen uker.

    SvarSlett
  2. 69 modell med bursdag sent på året! God sommer til deg også frøken knirk :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...