Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen : Svimlende muligheter,ingen frykt eller Svimlende frykt, ingen muligheter




Utrolig god bok

Har du hørt om Gøhril Gabrielsen før? Jeg hadde ikke, men en av de mange fordelene ved å jobbe på et bibliotek er tilgangen på bøker. Og en av de bøkene jeg plutselig oppdaget var denne. Baksideteksten forteller dette:

"På et gudsforlatt sted i den nordlige delen av landet ligger et hus. I huset bor to søstre. De er ikke unge lenger. De er sjelden ute. Og det er lenge siden noen kom på besøk. Forholdet mellom dem er preget av verbal råskap og krangling. Når en mann kommer inn i bildet, tilspisser striden seg. Én må bort, noe som stimulerer til overraskende hendelser og besynderlige situasjoner. En rå og svart fortelling om avhengighet og frykten for utstøtelse."

Jeg var veldig overrasket da jeg var ferdig å lese boka. For hvorfor har jeg ikke hørt om henne før? Vi hadde jo f.eks. Finnmark internasjonale litteraturfestival i mars, og dette var forfatterens andre bok, og vi kunne virkelig ha gitt henne litt oppmerksomhet. (Jeg har googlet henne, og hun er fra Finnmark en plass). 
Gøhril Gabrielsen skriver med hjerte og sjel og formuleringene er presise og ganske grusomme. De to søstrene har et forhold som, la meg si det på en pen måte, er preget av en viss slitasje. Det er fryktelig, men likevel; meget godt skrevet. 

Etiketter:

Kommentarer

  1. Bai13. juni 2010 kl. 21:48

    Takk for tips. Eg har heller ikkje høyrd om Garbrielsen.

    SvarSlett
  2. Solgunn13. juni 2010 kl. 22:31

    Og det er veldig rart, for hun skrivel veldig godt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer