Gå til hovedinnhold

17 kuldegrader og bading





Med 17 kuldegrader var det nok å være ute en time. Vi kjørte til en plass der hundene kunne springe tullinga mens vi mennesker  kunne flanere og nyte den absurd vakre naturen.....Det var lille Meyer (8 mnd, 45 kilo) som tok seg av badinga. Er han ikke bare helt nyyyyydelig?

Kommentarer

  1. Oj, oj det er kaldt hos dere. Vi klager over over 5-6 minusgrader :-) Men det er faktisk ganske kaldt i Oslo, men lell...

    Hunden er kjempefin (og stor), men at det ikke er kaldt til han også?

    SvarSlett
  2. Vet du - i sted skulle jeg kjøre opp i åsen bak her, og da hadde det snødd så mye at jeg kjørte ut i grøfta og måtte vente nesten FIRE timer på Falken. Omg, også en måte å bruke lørdagen på. Jepp, skal ta den svingen litt saktere neste gang.
    Og vi har fått en søt valp! Vi har en hund fra før, men nå har vi fått en bitteliten blandingshund. Den er så fin! Er du på facebook forresten? Der ligger det bilde.

    SvarSlett
  3. Groskro: Kanskje 5-6 kuldegrader i Oslo er verre enn 17 blåe i Alta? Det er mulig med tanke på luftfuktighet osv. I dag var 17 kuldegrader helt ok, andre ganger er 5 kuldegrader så kaldt at jeg holder på å få fnatt! Det ser ikke ut til at hundene bryr seg om kulda i det hele tatt. Pelsen frøs til is, men han bare kosa seg - herlig!

    knirk: Opplevelser som innebar å vente fire timer på Falken trodde jeg man bare kunne finne i Finnmark.....Valpen din vi jeg gjerne se - ordner det med en gang......

    SvarSlett
  4. Nydelig vintervær i Alta :-)
    og for en flott hund!
    Heldige deg som har hund. Det står øverst på min ønskeliste... men eldstemann er allergisk - så han må flytte ut før det blir hund :-)

    SvarSlett
  5. Fantastiske bilder og en nydelig vovs! Det lyset i nord ... det er magisk!

    SvarSlett
  6. Vibeke: Ja, det var nydelig vintervær, nå er det skifta til 0,5 grader +. Det er datteren min sin hund jeg har bilde av, lille barnebarnet mitt :-) Men jeg har hund selv også Lihku, og han var med på tur, men det er noe med de valpene. De har en tendens til å dukke opp i linsen hele tiden.

    Rose-Marie: Tusen takk og ja lyset er magisk! Skal fly til Oslo og Trondheim i morgen og håper på nydelig lys :-)

    SvarSlett
  7. Vakre bilder, og et nydelig lys!

    SvarSlett
  8. Anita : Tusen hjertelig. Novemberlyset med snø og måne er magisk!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam