Gå til hovedinnhold

Chris Cleave : Little Bee - Lydbok, 10 timer, 15 minutt


Sterk historie


Dette er fortellingen om Little Bee, en nigeriansk jente som har opplevd grusomme overgrep, og om Sarah og Andrew, et ungt ektepar som helt tilfeldig blit tilskuere og deltakere i hendelser det ikke var meningen de skulle se.

På landsbyga i England, noen mil utenfor London ligger en interneringsleir. Der har Little Bee sitter i to år, livredd menn og livredd for å bli sendt tilbake til Nigeria. Hun har i perioder vært innlagt på psykiatrisk avdeling, for det eneste hun tenker på er metoder for å ta sitt eget liv. Little Bee er så redd mennene, og hun vil være klar - hvis mennene kommer, tar hun selvmord, de må aldri få ta henne levende.

Samtidig strever Sarah og Andrew med sine liv -  Andrews depresjon og Sarahs utropskap.

På forundelig vis veves livene deres sammen, og avgjørelser som blir tatt av den ene får store konsekvenser for de to andre.

Hva syns jeg? Jeg fikk sjokk flere ganger mens jeg hørte. Det hendte ting som jeg var helt uforberedt på, og jeg fikk høy puls og boblende hjerte rett som det var. Historien er spennende, tankevekkende og sterk. En utrolig historie som jeg vil anbefale til alle, og spesielt til alle som syns det er helt greit at Statoil skal utnytte fattige land for å utvinne olje!

Kommentarer

  1. Jeg blir like sjokkert hver gang vi er uenige!

    (selv om evig enighet ville vært mye rarere -))

    SvarSlett
  2. Ja, og nå har jeg vært og lest din anmeldelse, og jeg tror at en del av forskjellen ligger i at du har lest den og jeg har hørt den. For du trekker frem ting som jeg vanligvis legger merke til når jeg leser, men som jeg ikke tenker over når jeg hører.

    SvarSlett
  3. Blir vel samme kommentaren 2 plasser, frem og tilbake som en ping pong ball -)
    , men som jeg skrev i kommentaren på egen blogg, opplever jeg det ofte på samme måte. Får litt avstand, spesielt til språket når jeg hører lydbøker og kan godta ting jeg ellers ville ha steilet på, kommer helt an på oppleser og tolkning.

    Noen ganger utvider det horisonter og gir nye perspektiver, andre ganger går jeg glipp av vesentligheter.

    Jevnt over dog, tror jeg det er flere som liker den boka enn motsatt,
    (akkurat som Fittekvote, er fremdeles i sjokk over at den kunne vinne pris -))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...