Gå til hovedinnhold

Jeg er en hurratopp!

I dag har jeg holdt foredrag på nord-norsk bibliotekkonferanse. Og jeg er så fornøyd! I pausen etter foredraget kom det to bibliotekarer bort til meg og sa at de ønsket at det skulle være flere Solgunner på konferanser, og at jeg hadde vært en HURRATOPP!!!

Tenk for en tilbakemelding!!! Jeg er så fornøyd og så glad og i kveld er det festmiddag!

Hva snakket jeg om? Blogging og litteraturformidling selvsagt!


I mangel av bilder av hurratopper har jeg valgt et bilde av Pål på ett av trollene i Trollholmsund i Porsanger. 

Kommentarer

  1. Grattis till fin respons och lyckat framträdande!

    SvarSlett
  2. Ååå så kjekt og gratulerer...nå har du jo virkelig fortjent festmiddag.

    SvarSlett
  3. Så GØY! Komplimenter skal man holde på!!
    Du din HURRATOPP!!! YESS

    SvarSlett
  4. Tusen takk til dere fantastiske medbloggere! Det var en flott festmiddag i går kveld :-)

    SvarSlett
  5. Hurratopp var et flott ord :) Det merkes at du er positiv og engasjert gjennom måten du skriver på her inne også.

    SvarSlett
  6. Helt fortjent!
    - jeg vil også lese om blogging og litteraturformidling. Du kan jo legge det ut vøttu??

    SvarSlett
  7. Jeg kan jo ikke legge ut foredraget mitt, det skal jeg jo reise rundt på festivaler og konferanser med :-)!!! Men, det er klart - noen smakebiter kan jeg jo dele (når jeg er ferdig med alle eksamenen jeg holder på med nå).

    SvarSlett
  8. (gasp), men jeg lover
    å dele med
    INGEN.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...