Gå til hovedinnhold

Katarina Mazetti : Gutten i graven ved siden av, Pax, 151 sider


Ny favoritt som oser av erotikk!!!

Oj, hvor jeg koste meg mens jeg leste Gutten i graven ved siden av. Og tusen takk til Ingalill som mente at jeg absolutt burde lese boka selv om jeg har sett filmen.

Jeg vet at jeg nylig har skrevet om boka som hadde alt, og slike uttrykk kan jo bli litt slitt, men altså, denne boka har også alt, og enda litt til. Jeg elsker denne historien og jeg elsker måten den blir fortalt på. 
Hovedpersonene er biblitekar og bonde, og selv om de kommer fra to forskjellige sfærer, så klirrer eggstokkene til bibliotekaren skikkelig når hun er i nærheten av den staute bonden. 

Men bibliotekaren har hatt sex før, med den ganske så kjedelige Ørjan:

"Livet vårt i dobbeltsengen var ørlite problematisk, og det pleide vi å tilskrive min sensuelt sett fattigslige barndom. Ørjan maste i vei med forspill som aldri varte mindre enn en halvtime og jeg var tørr som sandpapir, det var så det knaste mellom oss."

Helt ulikt opplevelsen hun og bonden har når de først braker sammen:

"Den fjerde gangen vi gled inn i hverandre hadde jeg tid til å kjenne at hun klemte om den inni seg. Hun hadde muskler der nede som en gammel seterbudeie har det i nevene. Det sa jeg til henne. Hun gned nesa mot min. - Tror du jeg kan lære meg å håndmelke også, mumlet hun."


Bonden og bibliotekaren deler fortellerstemmen mellom seg i korte kapitler. Har du ikke lest den så har du virkelig noe å glede deg til!







Kommentarer

  1. Det er retten og sletten et skikkelig kakekalas av ei bok.

    (, nå minnet du meg på jeg må ta med Mazettis pingvinbok til midten)

    SvarSlett
  2. Helt enig, Solgunn! Dette er ei knallbra bok!

    SvarSlett
  3. Helt enig jeg og. Jeg storkoste meg med denne boken :-)

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke lest den, så takk for tipset!

    SvarSlett
  5. Huhei, dette var heite greier. Vet nesten ikke om jeg tørr lese det, vil jo bare bli sittende og rødme...
    Men jeg likte ideen "boka som hadde alt". Kanskje gjøre en sak på det?

    SvarSlett
  6. Eg visste ikkje at dette var ei bok eingong, eg. Takk for tips! Filmen er jo kjempeflott! Eg har han framleis på vhs (!), og såg han om og om igjen med jamne mellomrom, heilt til vhs-spelaren kapitulerte. Dette er jammen ei god skildring av korleis andre klasseskilnadar og andre fordommar pregar oss, også i meir moderne tid.

    SvarSlett
  7. Ingalill : Minner deg gjerne på Mazetti!

    Beatelill og astridterese: Yepp - kan man gjøre annet enn å kose seg med denne?

    Anita: Værsågod ;.)

    Geir: Jeg har arbeidet med ung til ung formidling i forhold til seksualitet og grensesetting, har posert alene foran hundrevis av foreldre mens jeg har forsøkt å overbevise dem om at vi trenger å snakke om seksualtet, prevensjon og grensesetting, mens jeg viser hvordan man korrekt setter et kondom på en isoprpenis - så det kan hende jeg er blitt helt miljøskadet, men ihvertfall, boka er god. Og når det gjelder ideen om boka som har/hadde alt så hadde det vært skikkelig morsomt å utfordre bloggere på det f.eks.

    Bai: Som vanlig så kan ikke filmen sammenlignes med boka, og jeg likte filmen godt, veldig godt egentlig, men i forhold til boka er den jo bare tam.

    SvarSlett
  8. Så godt å høre at boken er så mye bedre enn filmen. Filmen syntes jeg var utrolig morsom, så hvis boken er enda bedre skal det være meg en fornøyelse å lese den :)

    Tror jeg må gi et eksemplar til mine foreldre, begge to har veldig sansen for filmen og begge liker å lese bøker.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...