Gå til hovedinnhold

Britt Karin Larsen : Som steinen skinner : Cappelen Damm, 298 sider




Min nye heltinne : Britt Karin Larsen!

Dette er Britt Karin Larsens tredje bok om skogfinnene fra området mellom Hedmark og Värmland på 1800-tallet. De to første bøkene; Det vokser et tre i Mostamägg (2009) og Himmelbjørnens skog (2010) var store leseopplevelser. Har du ikke lest disse, så vet du hva du har å gjøre!
I de første bøkene ble vi kjent med Taneli og Lina, og det er også disse som er hovedpersonene i denne boka. Begge har vært gjennom store prøvelser, og begge har vokst seg sterkere gjennom motgang. Vi følger også andre familier og enkeltskjebner,  og Larsen slipper ikke taket i noen. Den store drømmen om å reise til Amerika finnes i mange familier, og noen klarer å skrape sammen nok penger slik at det er mulig å komme til landet der alt flyer av melk og honning. 
  
Det hendte mer enn en gang at jeg tenkte på Markens grøde av Knut Hamsun. Det er slitet, gleden og stoltheten over å kunne skape noe med egne krefter som er viktig. Det samme er samholdet mellom menneskene, og naturen. 

Lenge trodde jeg denne boka kom til å være avslutningen i en trilogi. Når jeg nå har lest ferdig ser jeg at jeg tok feil. Det må komme flere bøker, og jeg håper neste kommer fort!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anita11. mars 2012 kl. 05:12

    Spennende å lese! Jeg har nettopp lånt den første boka i denne serien på biblioteket og begnner vel på den til uka, tenker jeg.

    SvarSlett
  2. Solgunn12. mars 2012 kl. 00:09

    Det blir spennende å se hva du syns om bøkene, men jeg tipper at du kommer til å elske dem :-)

    SvarSlett
  3. Anita12. mars 2012 kl. 17:24

    *krysser fingrene*

    Har hørt mye bra om dem, ja.

    SvarSlett
  4. Gråbekka`s Blogger7. april 2012 kl. 17:40

    Fin anmeldelse:) Kommer til å låne disse på biblioteket om ikke så alt for lenge:)Kos deg videre!:)

    SvarSlett
  5. Knirk4. mars 2013 kl. 20:50

    Har du ikke blogget om de to første?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer