Gå til hovedinnhold

John Boyne : Hendelsenes hus - Lydbok, 14 timer og 12 minutt




God underholdning - men veldig forutsigbart

Jeg har studert russisk litteratur og russisk historie, så jeg er nok mer interessert i russisk historie enn de fleste. Denne boka har tatt utgangspunkt i de fire siste årene til Romanovene i Russland, ja det er faktisk slik at fortellerstemmen Georgy Jachmenev er skrevet inn i flere av de sentrale begivenhetene i Romanovenes historie.

Fortellingen veksler mellom nåtid og fortid og jeg ble ikke forundret en eneste gang. Men jeg tror kanskje at noe av det som hendte underveis kan skape spenning hos lesere som ikke kjenner historien. Men det vet jeg jo egentlig ikke. Har ikke sett noen omtaler av denne - så jeg  venter i spenning på det. Forfatteren har skrevet Gutten i den stripete pyjamasen - og det var en bok jeg likte veldig godt.

Oddvar Hellan leste godt!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Rose-maries litteratur- og filmblogg10. mars 2012 kl. 11:12

    Hmm ... Tross din litt lunkne omtale av denne boka, ble jeg faktisk nysgjerrig. Skal se etter den neste gang jeg er på biblioteket!

    SvarSlett
  2. Solgunn10. mars 2012 kl. 15:10

    Så fint! Gleder meg til å se hva du synes om boka. Jeg hørte den jo, så den er ikke dårlig i det hele tatt.

    SvarSlett
  3. Randi Landmark20. mai 2012 kl. 11:32

    Nettopp ferdig med denne nå. For meg ble heller ikke boka spennende, og siden jeg leste boka selv (ikke hørte den på lyd) merket jeg meg dårlig språk og dårlig flyt. Jeg ble rett og slett litt skuffet.

    SvarSlett
  4. Solgunn20. mai 2012 kl. 13:20

    Randi : Den forskjellen mellom lydbøker og papirutgaver er avgjørende mange ganger, og jeg var jo ikke akkurat vilt begeistret for lydboka - selv om det var en helt grei opplevelse. Men jeg tenker nok at det kan være mye å pirke på når det gjelder språket ihvertfall, men som nevnt - på lyd spiller ikke det så stor rolle.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer