Testosteronoverdose!
Etter at jeg har lest og hørt mange typiske kvinnebøker i det siste, mente jeg at en skikkelig gammel afrikabok av Wilbur Smith ville være tingen. Men var det en riktig avgjørelse?
Vi befinner oss i nærheten av Nairobi, årstallet er 1913 og den usedvanlig kjekke og sterke offiseren Leon Courtney er ute på oppdrag sammen med 20 soldater, alle masaier. Leon og hans masaier finner en hvit familie som er myrdet på bestialsk vis, og masaiene skjønner at det er krigere fra en annen stamme som har gjort dette. Mens masaiene og Leon begraver de døde blir de selv angrepet, og det er kun Leon og en masai som overlever angrepet. Men masaien er så hardt skadet at han ikke kan gå selv, men hva gjør vel det når Leon er der? Leon bærer den kraftige masaien hjem til masaiens mamma, som tilfeldigvis er den beste medisinkvinnen i Afrika, og synsk! Moren til massaien sa at hun var moren til Leon også, for hadde ikke den store hvite mannen båret hennes elskede sønn over 5 mil! Åja.....Men så var det jo sånn at Leon var veldig sliten etter alt denne bæringa og kjempinga, så han blir hos denne stammen noen uker. Da han kommer tilbake til hovedkvarteret blir han satt i fengsel og siktet for forærederi, og det er ingen som tror at han har reddet masaien og båret han 5 mil. Rettsaken starter, og hvem dukker mirakuløst opp? Og hvorfor gjør han det? Jo, fordi det synske medisinkvinnen hadde fortalt at Leon trengte hjelp.
Hvis du tror at jeg driver og ødelegger hele leseopplevelsen for de som ikke har lest boka, tar du grundig feil! Dette er kanskje 1/50...
Det som videre skjer er at Leon blir spion (også veldig tidlig i boka) for den britiske etterretningen. Afrika er delt mellom britisk Afrika og tysk Afrika, og med den kommende verdenskrigen i emning er det behov for spioner. Men offisielt er Leon blitt profesjonell jeger! Og han jakter på løver, krokodiller, elefanter, vannbøfler, ja alt som kan krype og gå. Det er mye snakk om rifler og ammunisjon, og hvordan man skal skyte for å treffe riktig. Om hjerneskudd og hjerteskudd, om veneblod og flåing. En bok som vil appelere oftere til menn enn kvinner, og det er jeg HELT overbevist om, selv om det er politisk ukorrekt å si noe slikt.
Men likevel, nå er det sagt og da kan vi fortsette. En av de første store klientene til Leon og hans jaktvenn var selveste Theodore Roosevelt og hans sønn Kermit. Jeg måtte undersøke litt, og det viste seg at den amerikanske presidenten faktisk hadde vært en lang periode i Afrika på jakt, han har til og med skrevet og tegnet en bok om sine opplevelser:
Ca en tredjedel av boka handler om akkurat dette, men så kommer vi til siste del, og det er nå det tar helt av. For nå blir det kjærlighetshistorier med vakre kvinner, kodede beskjeder, flying og skyting, slossing og alle sånne herligheter. Avslutningen er banal og uten overraskelser.
Konklusjon:
Historisk veldig interessant! Språklig en stor nedtur med replikker som dette:
Du er så hard og sterk! Og du er så myk og god!
Jeg visste ikke at Theodore Roosevelt fikk Nobels Fredspris, men det gjorde han i 1906 og
her er talen som ble holdt da han fikk prisen.
Og der holdt jeg på å glemme å si noe om Duc Mai-The. Jeg likte ikke hvordan han leste i denne boka. Det ble for klagete og for masete og jeg liker ikke at jeg ikke liker Duc. Han er jo tross alt favoritten min!
Glimrende omtale
SvarSlett- men ikke noe bok for meg. Theodore og det historiske til tross.
Hadde virkelig Roosevelt en sønn som het Kermit? Hvem kaller sønnen sin Kermit, eller var det et helt vanlig navn før muppets?
Når det gjelder Duc, kan det hende du må revurdere.
Wilbur Smith var en fantastisk forfatter - med vekt på VAR. Hans siste bøker, Assegai inkludert, holder langt fra hans fantastisk høye standard fra gammelt av. Wilbur Smith var en ordsmed i ordets rette forstand. Han er å blitt en gammel mann. Synd at han ikke har evnet å gi seg på topp. De siste bøkene er bare svake skygger av hva han engang presterte. Plukk en av hans eldre bøker og nyyyyt :-)
SvarSlettIngalill : Må nok revurdere Duc ja....Og kermit Roosevelt den første var sønn til Theodore, og sønnen hans igjen, kermit jr, grunnla CIA!!! Kult ja!
SvarSlettKindleJoy: Finner jeg en lydbok med gammelwilbur så skal jeg høre den og tenke på deg :-)
En veldig morsom og levende bokomtale! Jeg satt og humret for meg selv da jeg leste den. Det virker som om denne boken er et godt eksempel på at man kan få noe ut av bøker som ikke helt når opp. Nå vet du mer om familieforholdene til Theodore i alle fall :)
SvarSlettBokofilia: Ja, takk skal du ha. Tenker at denne Rooseveltkunnskapen kan komme til nytte en dag. I en quiz eller en million spørsmålet i Vil du bli millionær. For hvem går rundt og vet hvem som fikk Nobels fredspris i 1906? Jeg i hvert fall!
SvarSlettEn fantastisk fin omtale!
SvarSlettJeg har lest noen Wilbur Smith bøker, men ikke denne. Noen ganger synes jeg de er helt greie og andre ganger slenger jeg dem over til mannen min og tenker det er heller en bok for han.
Noen bøker er absolutt skrevet for dem som inneholder mer testosteron enn jeg er født med, og så er det morsomt å kalle dem "manne bøker", fordi det egentlig ikke betyr noe som helst :-)
Tusen takk astridterese!
SvarSlett