Gå til hovedinnhold

Arne Svingen og Helene Uri : Din vakre jævel, Gyldendal, 217 sider




Troverdig ungdomsbok? Publisert i Altaposten 6. desember 2012

Dette er den andre boka Arne Svingen og Helene Uri skriver sammen, og som sist skriver de hvert sitt kapittel om hver sin hovedperson.

Helene Uri skriver om 25 år gamle Hedvig. Hun er vakker, velutdannet, og forlovet med en kjekk og hyggelig vinimportør. En kveld blir Hedvig ranet av tre gutter som følger etter henne når hun er på tur hjem. De stjeler mobiltelefonen og den dyre ringen hennes. En av guttene er den 15 år gamle Robin, romanens andre hovedperson, og det er Arne Svingen som skriver Robins kapitler.

Hedvig er i sjokk etter ranet, men hun husker likevel så mange detaljer at politiet skjønner hvem ranerne er.  Etter kort tid blir hun innkalt til megling, der skal hun treffe ranerne. Hedvig gruer seg til å møte guttene igjen.

Robin gruer seg også. Han kommer sammen med mora si, og etter at meglingen er over følger han etter Hedvig, som på sin side er fryktelig forvirret. Hun syns nemlig Robin er noe av det deiligste hun noen gang har sett. Men han er jo bare 15 år! Robin syns at Hedvig er den vakreste i verden og plutselig – smakk – er det full fyr og stormende jubel.

Det blir masse sex,  masse forviklinger og det er vanskelig å tro på hele historien! Men noe tror jeg på, sånn ca. halvparten for å være nøyaktig. Jeg tror nemlig på Robin. Han er femten år, og femten år gamle gutter kan godt bli himmelstormende forelsket og betatt av en ti år eldre kvinne. Men at Hedvig med sin mastergrad, sin gallerijobb, fine leilighet, og sin kjekke forlovede (som hun selv sier hun har fantastisk sex med) blir forelsket i en 15 år gammel gutt som a) har ranet henne, b) går på ungdomskolen c) bor hjemme hos mammaen sin  - det tror jeg ikke på. Rett og slett.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg har lest litt ungdomslitteratur, men synes det blir for banalt. Skjønner helt din oppfattning her, og styrer unna. Forfriskende med bokomtale som ikke alltid er superfornøyd. 217 sider er kjapt å lese da, for de som samler på flest mulig bøker :)

    SvarSlett
  2. Tine: Å, jeg elsker god ungdomslitteratur! Men da må forfatteren ta leseren på alvor - det syns jeg kanskje ikke de har gjort her. Jeg tror likevel at ungdommene vil like boka, og har planlagt å "teste" den ut på noe gutter i 15, 16 års alderen.

    SvarSlett
  3. Ha, ja er enig at det ikke høres helt troverdig ut. Kanskje er ikke det meningen heller, men at det skal være som en 15 år gammel gutts fantasi:-)Er spent på hva målgruppen sier.

    SvarSlett
  4. Silje: Som en 15 år gammel gutts fantasi er den kanskje perfekt :-) Vi får vente i spenning. Kanskje noen 15 år gamle gutter har lyst til å kommentere. Eller kanskje jeg får noen svar i testgruppa?

    SvarSlett
  5. Flott omtale, Solgunn. Selv har jeg fokusert på dette med alderen i min omtale, men da mer mtp. det at Hedvig faktisk er voksen og innleder et seksuelt forhold til en som i lovens øyne er et barn.

    Når jeg leser din omtale så nikker jeg i enighet og lurer på hvorfor jeg ikke tenkte på det med troverdighet mtp. aldersforskjellen og kjønn. Gutter er som regel veldig umodne og en dame som Hedvig og en gutt som Robin er et ganske urealistisk par, ja.

    Jeg leste alle omtalene som ble sendt inn til Uprisen av boken og det ser ut til at selv ungdommen faktisk syntes det er litt i overkant mye sex i boken.

    SvarSlett
  6. Takk skal du ha Mari, ser at vi driver og krysskommenterer her :-)

    SvarSlett
  7. Bare fint å få være litt aktiv ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...