Gå til hovedinnhold

Paul Auster : Sunset Park - Lydbok, 8 timer og 49 minutt


Jeg blir bare mer og mer fornøyd med Paul Auster. Ja, jeg har jo ikke lest så mye av hans forfatterskap, Sunset Park er den andre boka, og jeg er like fornøyd med denne som jeg var med Usynlig.

Boka har mange fortellerstemmer, men handlingen kretser rundt 28 år gamle Miles Heller. Han vokste opp med far, stemor og en storebror, en storebror han mer eller mindre drepte. Det kommer an på hvordan man ser på det, og tankene rundt dødsfallet martrer Miles så mye at han rømmer. I syv er er han borte fra New York, og bare vennen Bing vet hvor han er. Så får Miles en kjærest, en ung kjærest, hun er under den seksuelle lavalder, og for å unngå fengsel reiser han tilbake til New York, Brooklyn og flytter inn i et okkupert hus sammen med Bing og to kvinner Bing kjenner.

En film går igjen, den nevnes og diskuteres i ulike sammenhenger mellom de forskjellige karakterene - og filmen er De beste årene i vårt liv fra 1946.



Det er en lavmælt tone i boka, den er ganske trist, men fin. Duc Mai-The leser også fint. Så en fin opplevelse!

Kommentarer

  1. Jeg forguder Auster og takker høyere makter [og hans formidlerønske] at det fins bøker av ham jeg enda ikke har lest. - Som nettopp denne.

    SvarSlett
  2. Tror jeg må lese noe av Auster. Din omtale fristet.:)

    SvarSlett
  3. Enig, denne boka er fantastisk fin!

    SvarSlett
  4. Guess what.
    Jeg tok den med hjem. Ja, jeg vet jeg sa det om Hustvedt og engelsken, men så var det så lite jeg hadde lyst på i bib.hyllene
    også husket jeg det du skrev om magiske Alta. Så nå ligger den altså her på bordet.
    Så får vi se
    om jeg faktisk leser den.

    SvarSlett
  5. Jeg kjenner ikke denne, men elsker flere andre Auster-bøker, så da har jeg mer å glede meg til! :)

    SvarSlett
  6. Denne lydboken har vært mitt følge på vei til og fra jobb de siste ukene. Jeg synes også det var en fin opplevelse. Må bare se å få sett filmen "De beste år av vårt liv".
    I morgen starter billettsalget til åpningen av litteraturhuset her i Bergen. Trekkplastere er Paul Auster og Siri Hustvedt. Det blir nok rift om de billettene...

    SvarSlett
  7. Elikken : Forguder, ja da må du jo bare få lest den her!

    Anita : Så fint!

    Kleppanrova : Jaaaa!

    Ingalill: Hihi og haha, klart du leser, når magiske Alta sender energien sin rett nedover til deg og befaler lytting/lesing!

    Jannicke : Ja, det har du!

    Ulrikke : ÅÅåÅÅÅ - skjønner godt hvis det blir rift om billettene, hadde jeg vært i nærheten av Bergen skulle jeg stått først i køen. Og jeg vil også se filmen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...