Gå til hovedinnhold

2 nye bøker lest

Nå er jeg ferdig med Mot Nordavinden av Daniel Glattauer og T. S. Spivets utvalgte verker av Reif Larsen. Begge bøkene skal anmeldes for Altaposten, anmeldelsene kommer her på bloggen når de er publisert.

I kveld skal vi dra til Skillefjorden og ha bål i fjæra. Dette er en tradisjon som familien min og etterhvert venner og venners venner også blir med på. I fjor var vi mange; og med bestemor på plass i campingstolen er alt som det skal være. Nå er hun snart 90 år, og hun har vondt både her og der, men til tross for surt og kaldt vær vil hun delta. Skillefjorden er hennes hjemplass, men det er ingen som har bodd der siden bestemor og bestefar flyttet inn til Alta for 32 år siden. Bildene under er tatt i fjor på Sankthansaften.




Kommentarer

  1. Å, som jeg savner fjord og fjell når jeg ser slike bilder. Det blir liksom ikke det samme med flatlandet og Glomma, samme hvor mye jeg trives her. God midtsommerfeiring!

    SvarSlett
  2. Veldig pent hos deg ser jeg! Dere hadde tydeligvis bra vær for ett år siden da :-)

    Får satse på at du får pakken i morgen. Det er jo ikke så langt til Alta at det trenger å ta så lang tid...

    SvarSlett
  3. Nå fikk jeg lyst til å bade :) Håper du har hatt en fin sthansfeiring.

    SvarSlett
  4. Så veldig fint ut det der. Vet jo hvor fint det kan være der. Fikk plutselig hjemlengsel og Skillefjordlyst når jeg leste teksten og så de fine bildene! Vi hadde en fin tur i fjæra ved Trondheimsfjorden, kan jo selvfølgelig ikke måle seg med Skillefjorden sammen med slekt og venner.
    Martin

    SvarSlett
  5. Så bra at pakken kom i dag! Og ikke så er det bra at du liker de og at de passer! :-)

    SvarSlett
  6. Hei :-)

    Håper du hadde en fin St.hansfeiring i Skillefjorden :-)

    Vi kjører ofte forbi på vei til Nyvoll, og jeg har mange ganger lurt på hvem som har bodd i huset som ligger så fint til med utsikt utover fjorden. Og så er det din bestemors hus - morsomt :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...