Gå til hovedinnhold

Fredrik Skagen : Viktor! Viktor! - Cappelen Damm, 293 sider



Krim som har tålt tidens tann!

Min bror ble helt hekta på Fredrik Skagen, og snill som han er har han gitt meg alle bøkene! Og når broren min anbefaler bøker, ja da lytter jeg, for det var han som i sin tid anbefalte meg Carl Hiaasen. Etter det rådet tilbrakte jeg mange timer i sumpen i Florida sammen med den enøyde raringen som jeg ikke husker hva heter. Men nok om det, tilbake til Viktor! Viktor av Fredrik Skagen.

Vår helt eller det er kanskje riktigere å kalle han hovedperson, Morten Martens er akkurat kommet tilbake til hjembyen Trondheim. Han har vært i London en uke. Der har han kjøpt seg løsskjegg, runde briller og skaffet seg en fødselsattest, noe som vil hjelpe han til å skaffe seg et britisk statsborgersskap. Men hvorfor trenger han nå det? Svaret er at Morten vil forsvinne som Morten. Han er bitter etter en opprivende skilsmisse, og han ønsker at ekskona virkelig skal få lide. I tillegg er han lei av å aldri ha penger nok, så han gjennomfører flere økonomiske svindleraffærer, slik at han skal ha mye penger når han gjenoppstår som britisk statsborger.

Morten har tenkt ut det meste, men det er noen som kommer til å stikke kjepper i hjulene på ham, og det ganske så utilsiktet. Vi er nemlig tidlig i 1980 årene, 1982 er året det meste av handlingen i boka skjer, for å være mer nøyaktig. Og i 1982 var vi enda veldig redd for russerne, og ute på Frøya var det akkurat satt opp noen rare master. Noen trodde at disse mastene var hjelpemidler for amerikanerne slik at de kunne overraske Russland i et bakholdsangrep. Ihvertfall så blir det et fryktelig sammensurium av ulike hendelser, og jeg røper ikke mer, men har alvorlige planer om å lese de andre 8 bøkene om Morten Martens.



Kommentarer

  1. Denne forfatteren har jeg aldri hørt om, ei heller bøkene. Men ut i fra dette innlegget tror jeg at jeg skal få fatt i første bok og prøve ;)

    SvarSlett
  2. Jeg har hørt om Fredrik Skagen, men aldri lest noe av ham. Fint å komme hjem fra festival og lese alle de fine innleggene dine. Med kaffekopp og ro.

    SvarSlett
  3. Du leser så mange spennende bøker for tida!

    Leste Fredrik Skagen i min ungdom, husker spesielt "Å drepe en sangfugl" - som kan anbefales. Det var med den boka jeg oppdaget han som forfatter. Syntes tittelen var så spesiell.

    SvarSlett
  4. Den Skagen boka jeg husker best fra min ungdom er Voldtatt. Den var ekstremt ekkel, spesielt fordi den foregikk i kjente gater.
    - synes all krim blir ulidelig, nesten uleselig skumle når de foregår på hjemmebane.

    Lurer på hvordan jeg hadde reagert idag?

    SvarSlett
  5. Dette var mitt første møte med Fredrik Skagen - morsomt at så mange av dere har hørt om han, eller lest noe av ham. Og Stine, regner med at du forteller om det hvis du leser noe Skagen?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...