Gå til hovedinnhold

Jeg = leseagent!


Jeg har vært på kurs i Tromsø. Egentlig hadde jeg fryktelig lyst til å dra på fortellerfestival i Oslo, men det ble det ikke råd til, så da ble det kurs i Tromsø istedenfor. Og det var ganske fint! Foreningen Les inviterte til kurs, og vi var 10-12 bibliotekarer fra Nord-Norge som møtte opp, samt fylkeskontakt for Forfatterforeninga. Stor var overraskelsen da vi fikk vite at selveste Kine Hellebust skulle komme og prate med oss om noen erfaringer hun hadde gjort da hun sammen med en av bibliotekarene ved Finnsnes folkebibliotek hadde vært og formidlet litteratur på to store bedrifter. Og en time med en av mine store helter fra barndommen var ikke å forakte. (bildet er lånt fra hats.no).

Jeg skal samarbeide med to kolleagar fra Alta folkebibliotek, og vi skal innta bedrifter i Alta og snakke om lesing og litteratur. Vi skal også få med oss en forfatter, og jeg venter i spenning på lista som fylkeskontakten i forfatterforeninga skal sende meg. Håper på Knausgård, Nesbø, Ragde, - neida, tuller bare, vil ikke ha Knausgård, men Ragde og Nesbø - ja gjerne.







Kommentarer

  1. Det høres kjempespennende ut:-)! Så givende det må være å jobbe med litteratur og lesing hele dagen!

    Jeg vil gjerne også si tusen takk for fin fine ord om lykketipsboka og give away. Det betyr veldig mye for meg:-)

    Mange klemmer Mammadamen

    SvarSlett
  2. Ja, det er kjempespennende å jobbe med litteratur og lesing, og det blir jo aldri to dager som er like. Når det gjelder fine ord, så fortjener du det, så det er vel fortjent!

    SvarSlett
  3. Elin : Ja, det er kjempeartig og Kristin: Tusen takk!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...