Gå til hovedinnhold

Mats Strandberg og Sara B. Elfgren : Sirkelen : Gyldendal, 522 sider




Grusomt ubehagelig - Publisert i Altaposten 10. april 2012

Sirkelen er kalt en svensk sensasjon og er skrevet av filmanusforfatteren Sara B. Elfgren som debuterer med denne ungdomsboka, og journalisten Mats Strandberg som tidligere har utgitt tre romaner for voksne.

Det er i Engelsfors det onde bor. I denne lille byen der arbeidsledigheten og mismotet har satt sine spor har noe mørk og dystert funnet sine ofre og sine forkjempere.

Syv ungdommer i Engelsfors er utvalgt til å berge verden. Disse syv har fått forskjellige egenskaper som kan brukes i kampen mot det onde. Alle går første året på videregående skole. Men før ungdommene oppdager at de er utvalgte eller har spesielle evner begynner uhyggen. Elias, en av skolens elever tar selvmord. Det er i hvert fall den offisielle forklaringen. De som kjenner ham tror ikke på den forklaringen, men står maktesløse mot ryktene.

Under minnetalen for Elias skjer det underlige ting, og noen dager etterpå blir seks elever, alle jenter - på mystisk vis trukket mot en nedlagt danseplass i skogen. Der får de beskjed om at de er utvalgt, og at det er kun hvis de står sammen at de vil klare å berge verden mot de mørke kreftene som truer. Ungdommene må selv finne ut av sine styrker og svakheter. De får vite at det haster. Elias var en av de utvalgte. Ganske snart dør enda en av de utvalgte, også nå med den offisielle forklaringen at dette var et selvmord.

Det som trekker vurderingen av boka opp er beskrivelsen av relasjonene mellom jentene og mellom jentene og deres familier. Det er typiske ungdomskonflikter og ungdomsproblemstillinger der dårlig selvfølelse, mobbing og misbruk av rusmidler står i fokus. Jeg liker også at alle de sterke karakterene er jenter. Det virker kanskje unødvendig å poengtere det, men alt for mange ungdomsbøker har fortsatt den sterke gutten eller mannen som forbilde.  Magielementene er derimot kjedelige, selv om konsekvensene av at ungdommene ikke er sterke nok blir forferdelige.

Boka er grusomt ubehagelig, og jeg måtte ta lange pauser der jeg vurderte om jeg skulle fortsette å lese. Jeg bestemte meg likevel for å lese den ut. Dette er tross alt en bok som er nominert til flere store priser i Sverige og solgt til 21 land. Sirkelen er første del av en planlagt trilogi. Bok to kommer ut i Sverige i slutten av april, og bok tre skal komme i 2013.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg får nesten lyst til å si ENDELIG! som i "Endelig en annen som ikke jubler om seg selv over denne boken". Som deg savnet jeg den ordentlige magien.

    SvarSlett
  2. Likte denne boken kjempegodt og gleder meg til neste:)Ha en fin uke:)

    SvarSlett
  3. Jeg likte Sirkelen, men jeg ble ikke overbevist. :-) Litt selvmotsigende, men det var sånn følelsene mine var for denne boken. Jeg kommer likevel til å lese nr 2

    SvarSlett
  4. Ellikken: Jeg bruker også å bli glad når noen andre har samme oppleveles som jeg av en en bok.

    Gråbekka og astridtherese : Artig med ulike meninger også! Jeg kommer nok ikke til å lese bok 2 (trur jeg).....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...