Vakker fortelling - Publisert i Altaposten 27. april 2012
Rachel Simon (1959) er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en rekke bøker. Simon ser det som sin oppgave å vekke leserens oppmerksomhet om urettferdighet og skjulte mekanismer som alle burde kjenne til. I denne romanen tar hun blant annet utgangspunkt i forholdene for psykisk utviklingshemmede i USA slik de var i 1960 og 1970 årene.
Enken Martha Zimmer bor alene på en gård i Pennsylvania. En høstkveld i 1968 banker det på døra hennes. På yttersiden står det to mennesker. En mørk mann og en vakker ung kvinne. Martha inviterer dem inn og går på kjøkkenet for å hente noe varmt å drikke til dem. Da hun kommer tilbake ser hun at de har et nyfødt barn med seg. Verken mannen eller kvinnen snakker, men det er tydelig at det er kvinnens barn. Martha gir dem varme klær og mens de kler på seg kommer et bil opp mot huset, noe som vekker redsel hos paret. Mannen klarer å rømme, kvinnen blir fraktet bort, men uten babyen. Før kvinnen blir ført bort visker hun til Martha; gjem henne.
Dette er starten på førti års historie som vi får servert i kapitler som hele tiden veksler mellom Martha og barnet, den vakre kvinnen som heter Lynnie og mannen som heter Homan.
Det viser seg at Homan er født døv og i USA på 1960-tallet var det det samme som at du var mindre verdt, og døve ble ofte plassert på digre institusjoner uten oppfølging. Lynnie er psykisk utviklingshemmet i en eller annen grad, og familien plasserte henne på institusjon da hun var liten. Der mistet hun det lille språket hun hadde. Lynnie og Homan bodde på en diger institusjon med over 5000 andre beboere der mobbing og overgrep var dagligdags. Det unge paret klarte å rømme, men det gikk ikke mange dagene før de ble funnet. Livredd for at også barnet må vokse opp på en institusjon gir de barnet til Martha.
Selve historien er vakker, men det mangler en god del på utførelsen for at dette skal bli en god bok. Språket virker hult, men om det er forfatter eller oversetter som kan lastes kan jeg ikke svare på. Logiske brister finnes det også, og enkelte magiske elementer er det også. Slutten er for sukkersøt og lite troverdig. Leser du kun med hjertet vil nok denne boka likevel kunne sette ganske dype spor.
Terningkast 3
Hel enig, Solgunn! I utgangspunktet en sterk historie, men gjennomføringen kunne absolut vært bedre.
SvarSlettJa - det ble for spinkelt.
SvarSlett