Gå til hovedinnhold

Rachel Simon : Historien om Vakre Jente : Silke forlag, 351 sider



Vakker fortelling - Publisert i Altaposten 27. april 2012

Rachel Simon (1959) er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en rekke bøker. Simon ser det som sin oppgave å vekke leserens oppmerksomhet om urettferdighet og skjulte mekanismer som alle burde kjenne til. I denne romanen tar hun blant annet utgangspunkt i forholdene for psykisk utviklingshemmede i USA slik de var i 1960 og 1970 årene.
Enken Martha Zimmer bor alene på en gård i Pennsylvania. En høstkveld i 1968 banker det på døra hennes. På yttersiden står det to mennesker. En mørk mann og en vakker ung kvinne. Martha inviterer dem inn og går på kjøkkenet for å hente noe varmt å drikke til dem. Da hun kommer tilbake ser hun at de har et nyfødt barn med seg. Verken mannen eller kvinnen snakker, men det er tydelig at det er kvinnens barn. Martha gir dem varme klær og mens de kler på seg kommer et bil opp mot huset, noe som vekker redsel hos paret. Mannen klarer å rømme, kvinnen blir fraktet bort, men uten babyen. Før kvinnen blir ført bort visker hun til Martha; gjem henne.
Dette er starten på førti års historie som vi får servert i kapitler som hele tiden veksler mellom Martha og barnet, den vakre kvinnen som heter Lynnie og mannen som heter Homan.
Det viser seg at Homan er født døv og i USA på 1960-tallet var det det samme som at du var mindre verdt, og døve ble ofte plassert på digre institusjoner uten oppfølging. Lynnie er  psykisk utviklingshemmet i en eller annen grad, og familien plasserte henne på institusjon da hun var liten. Der mistet hun det lille språket hun hadde. Lynnie og Homan bodde på en diger institusjon med over 5000 andre beboere der mobbing og overgrep var dagligdags. Det unge paret klarte å rømme, men det gikk ikke mange dagene før de ble funnet. Livredd for at også barnet må vokse opp på en institusjon gir de barnet til Martha. 
Selve historien er vakker, men det mangler en god del på utførelsen for at dette skal bli en god bok. Språket virker hult, men om det er forfatter eller oversetter som kan lastes kan jeg ikke svare på. Logiske brister finnes det også, og enkelte magiske elementer er det også. Slutten er for sukkersøt og lite troverdig. Leser du kun med hjertet vil nok denne boka likevel kunne sette ganske dype spor.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Hel enig, Solgunn! I utgangspunktet en sterk historie, men gjennomføringen kunne absolut vært bedre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…