Gå til hovedinnhold

Når litteratur og liv går hånd i hånd

Nyttåraften 2011. Vi startet tidlig fra Richmond og hadde beregnet noen timers kjøring for å komme oss til Washington DC. Byen var en drøm å kjøre i, selv på nyttårsaften og det gikk som en lek å finne hotellet. Klokka var bare 12 på formiddagen da vi sto i vesibylen på hotellet og vurderte hva vi skulle bruke dagen på. Vi ble enig om at vi måtte se Det hvite hus....


Og når det var sett på, så ble det en liten diskusjon innad i gruppa. Hva skulle resten av dagen brukes til? Jeg hater shopping, og var dessuten ganske blakk, noe de andre som elsker shopping også var, så da kom jeg på at vi kunne dra til Smithsonian! Hva? Utbrøt resten av gjengen ganske så samstemte, og jeg måtte til å forklare at jeg hadde lest en bok, en ganske så flott en også, som handlet om en ung gutt som fikk en professorstilling ved Smithsonian i Washington. 

Boka jeg snakket om er T.S Spivets utvalgte verker av Reif Larsen:



Boka gjorde et godt inntrykk på meg, og jeg husket at jeg vurderte å nevne Smithsonian i anmeldelsen, men så tenkte jeg at det var jo ingen som visste noe om Smithsonian, og jeg kom jo sikkert aldri til å angre på at jeg ikke tok det med i anmeldelsen, men gjett hva? Det gjør jeg. Vi tilbragte 5 timer på ulike Smitsonianmuseer, og da klokka slo midnatt hjemme i Norge satt vi på indianermuseet og drakk rødvin og spiste lokale delikatesser. Jeg tok noen bilder fra besøket, og litt info om Smithsonianmuseene kommer her:

Smithsonian er verdens største museumskompleks, med 19 museum og gallerier. Alle er gratis å komme inne på, og samlingen inneholder noen av historiens største mesterverk. Smithsonian ble grunnlagt i 1846 og selv om alle museene er i Washington finnes underavdeling og forskere tilknyttet museumet overalt i verden.














Og sånn helt avslutningsvis så er det jo sånn at alt flettes i hverandre, og når jeg nå er oppmerksom på Smithsonian så hører jeg om det overalt, sist i lydboka til Wilbur Smith: Assegai. Der var det flere vitenskapsmenn fra Smithsonian med for å følge ekspedisjonene til Theodore Roosevelt. 

Etiketter:

Kommentarer

  1. Geir6. april 2012 kl. 10:05

    Hva? Ikke hørt om Smithsonian? For meg framstår det som en umulighet å være litt opplyst, ha lest bøker og ikke kjenne til Smithsonian. Nå fikk jeg også lyst til å dra dit.

    SvarSlett
  2. Solgunn6. april 2012 kl. 23:20

    Neisj - det er mange som aldri har hørt om Smithsonian. Ingen på min jobb f.eks, og der er det mange beleste med fine grader. Men det var fint der - vil gjerne dra tilbake, og med bedre tid!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer