Gå til hovedinnhold

Morten Jentoft : Radio Moskva – Nordmenn i Sovjet-propagandaens tjeneste : Gyldendal, 239 sider




Kommunisten fra Bognelvdalen -Publisert i Altaposten 4. april 2012

I 1938 ble det bestemt at sovjetisk kringkastning som allerede sendte radioprogrammer til en rekke land, også skulle sende til Norge. Fremveksten og driften av Radio Moskva var en sentral del av det kommunistiske propagandaapparatet. Dette førte til at norske kommunister som var bosatt i Moskva fikk mulighet til å arbeide i redaksjonen. I boka får vi historiene til noen av de norske kommunistene som arbeidet i redaksjonen, og vi får en unikt innblikk i norsk og russisk historie. I Norge var spesielt overvåkningspolitiet og etterretningstjenesten interessert i hva som ble sendt fra Radio Moskva og det ble leid inn studenter for å skrive ned alt som ble sendt. Den kjente valgforskeren Henry Valen hadde for eksemplel det som sin første jobb.

En av mange vi blir nærmere kjent med er altaværingen Kristian Haldorsen. Haldorsen var født i Bognelvdalen og var sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Han jobbet i Radio Moskva fra 1958 til 1960. Kristian Haldorsen ble nøye overvåket av blant andre den senere stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen som jobbet i etterretningstjenesten.

Når Kristian var hjemme i Bognelvdalen ble han fulgt av overvåkingspolitiet som hadde klassifisert ham som en fare for rikets sikkerhet, og da jeg leste akkurat det så jeg for meg overvåkningspolitiet som lusket rundt i skogene i Langfjord.

Radio Moskva er full av referanser til kjente norske navn, russiske poeter og idrettsutøvere. NRKs journalist Morten Jentoft har funnet mye dokumentasjon og gjennomført mange intervjuer under arbeidet med boka. Radio Moskva sender fortsatt, men nå under navnet Russlands stemme

Jeg skulle ønske teksten var satt opp på en mer lesevennlig måte. Fortellingene beveger seg i mønster og vi går ofte tre skritt frem, og ett tilbake. Med det mener jeg at personer og hendelser som er nevnt før blir nevnt igjen etter kun noen sider, med den samme informasjonen, men med en (noen ganger) ørliten endring i innholdet.

Konklusjonen må bli at Radio Moskva er en ytterst interessant bok som med fordel kunne ha vært strengere redigert.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…