Gå til hovedinnhold

Katherine Webb : Arven - Lydbok, 16 timer og 4 minutt





Flott fortelling, elendig oppleser

Alle gode ting er tre, og jeg måtte ha tre forsøk før jeg klarte å høre denne ferdig. De to første gangene jeg begynte å høre Arven måtte jeg slutte midt i første cd. Det var noe med stemmen til oppleser. Den skar gjennom marg og ben, og hvis rotter går til tannlegen så er det slik det høres ut når det borres i rottetenner uten bedøvelse. Seriøst - jeg vet jeg er slem nå, men jeg fikk fystisk vondt hver gang hun leste replikker, og periodevis er det mye replikker her. Så egentlig hadde jeg bestemt meg for å lese denne boka selv. Men så er det jo sånn at noen ganger så mangler man gode lydbøker, og så skal man vandre i timesvis langs asfalt og skitten snø, og da tar man det man har, og for meg ble det Arven for tredje gang.

Hva handler så Arven om?

Erica og søsteren arver et digert gods etter den grusomme bestemoren. De får ikke beholde godset hvis ikke de begge bosetter seg der, og Erica har lyst til det, søsteren ikke. Søsteren er deprimert og sliter med en grusom skyldfølelse etter en ulykke som skjedde i barndommen.

Parallelt følger vi historien til oldemoren til Erica og søsteren. Hun var fra en velstående New York familie og endte opp langt fra eget hjemland og langt fra kjærligheten.

Det er lite klisjeer i boka som jeg antar appellerer mest til kvinner. Jeg skal helt klart høre/lese neste bok av Kathrine Webb, og gleden da jeg oppdaget at lydbokforlaget har funnet en ny oppleser var stor!

PS - Nå har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg skriver så mye stygt om oppleseren, men jeg har jo ikke skrevet navnet hennes her, og det kan jo hende at stemmen hennes passer godt til andre ting, men som lydbokoppleser passet hun ikke!

PS 2 - Nå oppdaget jeg at jeg har glemt å si om jeg likte boka eller ikke, og da kan jeg si at jeg likte boka veldig godt, noe du sikkert allerede har forstått siden det tross alt står flott fortelling i overskriften!


Kommentarer

  1. Så rart, jeg blogget også om boken i dag, samme dag som du :-) Jeg så det da jeg googlet bloggere som har blogget omtale av boken.

    Men over til din omtale, boken var veldig fin, men jeg ble litt irritert over oversettelsen noen steder. Utover det var dette en kjempefin bok som gikk unna på noen dager, den er ganske tjukk.

    Ha en fin helg :-)

    SvarSlett
  2. He-he..!Dette er omtrent akkurat det jeg skrev da jeg hadde hørt boka i høst! Nærmere bestemt at oppleseren hadde en tendens til å gi Erica en unødvendig hysterisk stemme som ikke harmonerte med det hun sa og tenkte. Anbefalte andre å holde seg til papirutgaven, men det er som du sier; skal man traske langt og lenge, tar man det man har.
    Fortsatt god helg, og kos deg med våren :o)

    SvarSlett
  3. Jeg har fremdeles til gode å høre noe av denne oppleseren, hvis navn forøvrig står med store bokstaver på bokomslaga (hehe) og som jeg nå til evig tid kommer til å assosiere med rotter.

    Jeg noterer meg også at ALLE liker bøkene jeg har bestemt meg for å ikke lese, eg denne + blomsterspråket, perla osv - og at det med oppleseren er synd - for skulle jeg ombestemme meg er sannsynligheten for at slikt MÅ høres på lydbok stor.

    SvarSlett
  4. Groskro : En av forskjellene på å lese en bok og å høre en bok er at når man hører så blir detaljer i språket og setningene borte, så jeg la ikke merke til noe rart med oversettelsen, men hvis jeg hadde lest boka hadde jeg sikkert fått sponk! God helg forresten :-)


    Berit : Så artig at du var enig med meg i oppleser, kos deg du også med våren :-) Og forstsatt god helg :-)

    Ingalill : Du - jeg vet at navnet står på bokomslaget, og for egen husk sin del har jeg skrevet navnet på emneord, men jeg har ikke skrevet navnet hennes i selve omtalen, for da finner man henne hvis man googler henne..........

    Og jeg vet at jeg ikke har klart å prioritere å lese denne eller mange av disse andre herregård/dameromaner/akk og ve romaner - og derfor er det ekstra synd når oppleser er så dårlig. Men blomsterspråkboka er så god at den kommer du til å like uansetttttttt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…