Gå til hovedinnhold

Skitapas med Actic Alta!

Vidunderlige Actic Alta

Fredag 13 mars 2012 var en dag som bød på store kontraster. Jeg kranglet, eller fyrte meg som det heter på nordnorsk.....og så klipte jeg meg og farget håret, og ingen la merke til det..........Så humøret var ganske labert da jeg trasket hjem etter arbeidsdagens slutt. Heldigvis hadde jeg meldt meg på vårens store eventyr arrangert av Actic Alta. Jeg kødder ikke - her en lenken til bildene:

25 damer hadde meldt seg på skitapas. Vi betale 50 kroner for følgende: En liten god drikk før start. Så ble vi busset ca 6 kilometer. Deretter gikk vi to kilometer i lysløpya før vi ble stoppet og fikk servert tre tapasretter med drikke som hører til en fredagskveld. Etter ytterlige en kilometer var det ny stopp - og nå fikk vi servert mer å leske strupen med, og tre nye tapasretter. To nye kilometer ble tilbakelagt før vi avsluttet kvelden med suppe, brød og enda mer å drikke på selve Actic Alta. Noen av oss dro på Alfa Omega på afterski etterpå, med skisko og hele pakka. Pål hentet meg i 23 tia og han mente at jeg så heller teit ut når jeg vaklet meg ut bardøra med ski og staver i strålende humør. Jeg gleder meg allerede til neste års skitapas, for dette var noe av det morsomste jeg har gjort med ski på fotan!

Jeg er den eneste med lue - lilla selvfølgelig :-), og dette er tatt på første stopp.

Kommentarer

  1. Det hørtes artig ut!! :-) Og den lilla lua di er knall-fin!

    God helg :-)

    SvarSlett
  2. Enig i at lua var fin
    , og jeg skjønner at hvis man bor der snøen aldri smelter må man lære seg å like skiene. JEG, derimot, hadde ikke overlevd fram til første drikkestasjon!

    SvarSlett
  3. Groskro: Artig var det og takk for luekommentar -den er jo fin :-)

    Ingalill : Jeg arbeider med å prøve å like ski. Det er ikke alltid det går så bra, men med hunder eller vin og tapas i løypa går det forbausende fort og artig er det!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på