Gå til hovedinnhold

Rachel Simon : Historien om Vakre Jente : Silke forlag, 351 sider



Vakker fortelling - Publisert i Altaposten 27. april 2012

Rachel Simon (1959) er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en rekke bøker. Simon ser det som sin oppgave å vekke leserens oppmerksomhet om urettferdighet og skjulte mekanismer som alle burde kjenne til. I denne romanen tar hun blant annet utgangspunkt i forholdene for psykisk utviklingshemmede i USA slik de var i 1960 og 1970 årene.
Enken Martha Zimmer bor alene på en gård i Pennsylvania. En høstkveld i 1968 banker det på døra hennes. På yttersiden står det to mennesker. En mørk mann og en vakker ung kvinne. Martha inviterer dem inn og går på kjøkkenet for å hente noe varmt å drikke til dem. Da hun kommer tilbake ser hun at de har et nyfødt barn med seg. Verken mannen eller kvinnen snakker, men det er tydelig at det er kvinnens barn. Martha gir dem varme klær og mens de kler på seg kommer et bil opp mot huset, noe som vekker redsel hos paret. Mannen klarer å rømme, kvinnen blir fraktet bort, men uten babyen. Før kvinnen blir ført bort visker hun til Martha; gjem henne.
Dette er starten på førti års historie som vi får servert i kapitler som hele tiden veksler mellom Martha og barnet, den vakre kvinnen som heter Lynnie og mannen som heter Homan.
Det viser seg at Homan er født døv og i USA på 1960-tallet var det det samme som at du var mindre verdt, og døve ble ofte plassert på digre institusjoner uten oppfølging. Lynnie er  psykisk utviklingshemmet i en eller annen grad, og familien plasserte henne på institusjon da hun var liten. Der mistet hun det lille språket hun hadde. Lynnie og Homan bodde på en diger institusjon med over 5000 andre beboere der mobbing og overgrep var dagligdags. Det unge paret klarte å rømme, men det gikk ikke mange dagene før de ble funnet. Livredd for at også barnet må vokse opp på en institusjon gir de barnet til Martha. 
Selve historien er vakker, men det mangler en god del på utførelsen for at dette skal bli en god bok. Språket virker hult, men om det er forfatter eller oversetter som kan lastes kan jeg ikke svare på. Logiske brister finnes det også, og enkelte magiske elementer er det også. Slutten er for sukkersøt og lite troverdig. Leser du kun med hjertet vil nok denne boka likevel kunne sette ganske dype spor.

Terningkast 3
Etiketter:

Kommentarer

  1. Randi Landmark28. april 2012 kl. 13:41

    Hel enig, Solgunn! I utgangspunktet en sterk historie, men gjennomføringen kunne absolut vært bedre.

    SvarSlett
  2. Solgunn28. april 2012 kl. 19:43

    Ja - det ble for spinkelt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer